Miljøkomiteen i EU-parlamentet har sluttet seg til det som nå er en tydelig utvalgstendens: oppmyking av CO₂-kravene for nye biler. Voteringen sto 48 mot 30, med to som avsto. Dermed har tre sentrale parlamentsutvalg på rad stemt i samme retning — og alle peker mot en mykere linje enn det gjeldende regelverket.
Hva utvalgene har stemt for
Industriutvalget og transportutvalget stemte allerede i oktober for oppmyking — henholdsvis 49 mot 27 og 27 mot 18. At Miljøkomiteen (ENVI) nå følger etter, er politisk vesentlig. De tidligere utvalgsvoteringene er omtalt i vår tidligere dekning av prosessen.
Forslaget som utvalgene har stilt seg bak, legger opp til at utslippene fra nye personbiler skal reduseres med 95 prosent sammenlignet med 2021-nivå innen 2035 — mot det gjeldende kravet om full nullutslipp, altså 100 prosent kutt. Produsenter som bruker lavkarbonstål i produksjonen, kan i tillegg få godskrevet ytterligere reduksjoner, slik at det reelle målet for dem kan komme ned på 87,5 prosent.
Til sammenligning la EU-kommisjonen selv tidligere fram et forslag om 90 prosent kutt med egne kompensasjonsmekanismer. Utvalgenes forslag er altså strengere på papiret, men de ekstra fleksibilitetsmekanismene kan trekke det faktiske kravet lenger ned i praksis.
En annen åpning i forslaget gjelder biler som utelukkende drives på fornybare eller karbonfattige drivstoff. Under visse forutsetninger kan slike forbrenningsmotorer regnes som nullutslippskjøretøy i EUs flåteberegning. De konkrete kravene på dette punktet er ikke ferdig spesifisert.
For lette varebiler er endringene enda tydeligere: utvalget foreslår å senke 2030-målet fra 50 til 35 prosent kutt, og 2035-målet fra full nullutslipp til 80 prosent reduksjon.
Bonus for små elbiler — men bare fra Europa
Forslaget inneholder også et element som peker i en annen retning enn generell oppmyking: særskilte insentiver for små elbiler produsert i EU. Rene batteribiler under 4,20 meter lengde skal telle med faktoren 1,4 i produsentenes flåteberegning. For spesielt energieffektive EU-produserte elbiler kan faktoren bli 1,2.
Dette er i praksis en dobbel gevinst for europeiske produsenter som satser på rimelige bybiler: de oppfyller CO₂-kravene raskere og trenger færre store elbiler i flåten for å veie opp for fossilbilene. Ordningen er knyttet til EU-produksjon.
Hva skjer nå?
De tre utvalgsvoteringene er ikke bindende EU-lov. EU-parlamentet som helhet skal etter planen stemme over sin posisjon i desember 2026. Deretter må parlamentet og EUs ministerråd komme fram til en felles tekst. Inntil noe er endelig vedtatt, gjelder det opprinnelige kravet om 100 prosent CO₂-kutt fra 2035.
Bilindustriens paraplyorganisasjon ACEA sier i en kommentar at de setter pris på de nye fleksibilitetsmekanismene og den økte vektleggingen av fornybare drivstoff og lavkarbonmaterialer, men mener lettelsene for personbiler fortsatt er for beskjedne. Organisasjonen oppfordrer ministerrådet til å ta mer hensyn til markedsforholdene og konkurranseevnen til europeisk bilindustri i det videre lovgivningsarbeidet.
Tre utvalg har nå pekt tydelig i én retning. Plenumsvoteringen i desember vil avgjøre om det er denne linjen som blir parlamentets offisielle forhandlingsposisjon overfor Rådet — og dermed grunnlaget for det endelige regelverket som bilindustrien og forbrukerne til slutt må forholde seg til.
