Et nytt EU-direktiv gir innehavere av vanlig B-førerkort lov til å kjøre tyngre kjøretøy – men bare dersom bilen drives helt eller delvis av alternative drivstoff. For biler med forbrenningsmotor holder grensen seg på 3 500 kilo, akkurat som den har gjort siden Genève-konvensjonen i 1949.
Vedtatt direktiv, men med en avgjørende begrensning
Direktiv (EU) 2025/2205, vedtatt 22. oktober 2025, løfter vektgrensen for B-førerkort fra 3 500 til 4 250 kilo – men kun for kjøretøy drevet helt eller delvis av alternative drivstoff, slik begrepet er definert i EU-lovgivningen. Det vil i praksis si elbiler, hybridbiler, hydrogenbiler og tilsvarende. Diesel- og bensinbiler er altså ikke omfattet, uansett hvor tunge de er.
Det stilles dessuten et vilkår om erfaring: du må ha hatt B-førerkortet i minst to år for at den høyere grensen skal gjelde for deg.
Bakgrunnen for endringen er enkel: bilene har blitt vesentlig tyngre siden 1949-grensen ble satt, og elbiler med store batteripakker er blant dem som oftest trykker mot eller over 3 500 kilo. Den opprinnelige grensen ble aldri justert for å ta høyde for dette.
Hva betyr dette i praksis?
For deg som elbilist kan dette ha konkrete konsekvenser. Store elbil-SUV-er, tunge familiebiler og elektriske MPV-er faller i dag utenfor det mange tror er tillatt på vanlig B-kort. Med den nye grensen på 4 250 kilo vil langt flere slike kjøretøy kunne kjøres uten spesielt førerkortkategori – forutsatt at landet du bor i gjennomfører direktivet.
Som EØS-land er Norge i utgangspunktet forpliktet til å ta inn EU-direktiver i norsk rett, men timingen og den konkrete gjennomføringen avhenger av den ordinære EØS-prosessen.
Et illustrerende eksempel fra Danmark viser hva som kan stå på spill: Mercedes-MPV-en VLE finnes i varianter som veier opp mot 3 870 kilo, noe som i dag hindrer de fleste vanlige bilister fra å kjøre dem lovlig. Med den nye vektgrensen ville flere av disse variantene bli tilgjengelige for alle med ordinært B-kort og to års kjøreerfaring.
Selve direktivteksten slår fast at B-førerkortet skal gi slik rett – det er altså ikke opp til hvert enkelt land å velge det bort, men gjennomføringsfrister og nasjonal lovgivning vil avgjøre når regelen faktisk trer i kraft i hvert enkelt land. For norske bilister betyr det at endringen vil komme, men at nøyaktig tidspunkt avhenger av EØS-innlemmelsen.
