Etter ti år med utprøving har norske myndigheter godkjent fullt autonome busser for drift på vanlige offentlige veier — uten sjåfør bak rattet, uten sikkerhetsoperatør om bord. Bussene vil kjøre side om side med ordinær trafikk i Stavanger-området fra mai, og Norge er trolig det første landet i Europa som tillater dette i full skala.
Ti år frem til dette øyeblikket
Veien hit har vært lengre enn optimistene så for seg. Allerede i 2016 var lokalpolitikere i Stavanger utålmodige og ville ha bussene inn i bybildet raskest mulig. I desember 2017 ga Vegdirektoratet klarsignal til testing av autonome kjøretøy på offentlige veier. Norges første autonome buss i rutetrafikk rullet i gang i 2018 — på Forus utenfor Stavanger, men på et lukket område. Siden 2022 har selvkjørende busser vært et kjent syn i Stavanger-regionen, alltid med en sikkerhetssjåfør bak rattet klar til å gripe inn. Fredag endret dette seg.
Vegdirektoratet ga Vy og Kolumbus grønt lys til å fjerne sikkerhetsnettet. Det er ikke en liten detalj — å fjerne sjåføren er et fundamentalt skifte fra assistert til faktisk autonom drift. Godkjenningen, meldt av NRK, gjelder busser i regi av Vy og Kolumbus — henholdsvis det statlige transportselskapet og Rogalands regionale kollektivmyndighet.
Karsan e-ATAK: den tyrkiske elbussen som skriver europeisk historie
Bussene som er godkjent er Karsan e-ATAK — en helelektrisk buss med plass til 52 passasjerer. Den autonome teknologien leveres av selskapet Adastec og er klassifisert som nivå 4 på skalaen for selvkjørende systemer. Nivå 4 betyr «høy kjøreautomatisering» — systemet trenger ikke menneskelig innblanding i de aller fleste situasjoner. Det er ett nivå under nivå 5, som representerer fullstendig autonomi uten noen begrensninger overhodet. Hver operasjon må godkjennes individuelt av myndighetene, og det stilles krav til teknologi, overvåkning og beredskap, ifølge Statens vegvesen.
Ruten: tilpasset sykehuset og universitetet
Fra mai skal hvem som helst kunne sette seg på bussene — forutsatt at piloten passerer godkjenning, noe myndighetene anser som sannsynlig. Ruten går fra Gausel i Stavanger, forbi Stavanger Universitetssykehus og til Universitetet i Stavanger. Avgangene er planlagt tilpasset turnuser og vaktskifter ved sykehuset, slik at løsningen også testes for ansatte på vei til og fra jobb.
«Her kan det gå mange busser og løse et problem for sykehuset og for universitetet, der veldig mange mennesker skal hver dag, men ikke bor», sier Kai Kristoffersen fra Vy. Det er nettopp den typen ruter — høy, forutsigbar etterspørsel på et avgrenset strekk — som gjør dette til et godt testcase for teknologien.
«Vi har ingen bekymringer»
Gry Johansen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, beskriver grunnlaget for godkjenningen slik: «Det er testet at bussen reagerer på fotgjengere i gangfelt og oppfører seg minst like godt som hvilken som helst god sjåfør. Både testene og risikovurderingene som er gjort, har vært gode. Så vi har ingen bekymringer med å tillate sjåføren ut fra førersetet.»
Samferdselsminister Jon Ivar Nygård, som var til stede da prosjektet åpnet i 2022, tok også turen til Stavanger fredag: «Det er veldig spennende å se at man nå går ett skritt videre i selvkjørende teknologi her i Stavanger.»
Sjåførmangel og bygde-Norge: de større mulighetene
Nygård peker på noe som strekker seg langt utover Stavanger: «Vi vet at vi har sjåførmangel inn i framtiden. Det finnes mange steder i landet hvor det ikke er enkelt å etablere kollektivtrafikk. Kanskje ligger det muligheter her for å utvikle kollektivtrafikk i tillegg til det vi har i dag.» Det er en viktig dimensjon. De fleste diskusjoner om autonome busser handler om tett bymiljø — men i Norge, med lange avstander og spredt bosetting, kan teknologien også bli et verktøy for steder som i dag er for dyre å betjene med tradisjonell rutetrafikk.
Piloten i Stavanger er det første reelle beviset på at teknologien er moden nok til å operere uten sikkerhetssjåfør på norske offentlige veier. Stavanger har dessuten bussveier dedikert til kollektivtrafikk, noe som ifølge Nygård gjør det enklere å innføre selvkjørende busser. Om erfaringene herfra kan åpne for lignende prosjekter i resten av landet — og resten av Europa — er noe sektoren nå vil følge svært nøye.
