Svenske myndigheter advarer nå om et voksende klasseskille blant elbilister. Bor du i leilighet uten tilgang til billig hjemmelading, kan du ende opp med å betale opp til fire ganger mer per kilowattime enn naboen i eneboligen — og da forsvinner mye av den økonomiske gevinsten ved å velge elbil.
Prisen avhenger av hvor du bor, ikke hva du kjører
Det er den svenske Energimyndigheten som nå tar opp problemstillingen. Kjernen er enkel: To elbilister med identisk bil og kjøremønster kan ha svært forskjellige drivstoffkostnader — ikke fordi de bruker mer strøm, men fordi de betaler ulik pris per kilowattime.
En eneboligeier som lader hjemme på eget strømmålepunkt betaler husholdningspris. En leilighetsbeboer som er avhengig av et fellesanlegg i borettslaget, eller av offentlige ladere, kan i ytterste fall betale fire ganger så mye. Det visker ut mye av besparelsen sammenlignet med bensin — som er det sterkeste kommersielle argumentet for elbil i det hele tatt.
Energiøkonom Claes Hemberg, kjent for boken Elfeber, omtaler dette som en «elektrisk underklasse» — folk som i prinsippet er velkomne til å kjøpe elbil, men som i praksis ikke får del i de økonomiske fordelene. «Endelig tar myndighetene opp det jeg lenge har pekt på», sier han til den svenske nettsiden Carup. Det er Hembergs eget begrep, ikke myndighetens, men advarselen støtter opp under akkurat den påstanden.
Ikke bare et svensk fenomen
Problemstillingen er minst like relevant i Norge. Nesten halvparten av Oslos husholdninger bor i leilighet, og mange har ikke tilgang til egen parkeringsplass med ladepunkt. For dem er man i praksis avhengig av fellesanlegg i borettslaget eller offentlige hurtigladere — og prisene der er gjennomgående høyere enn husholdningsstrøm.
Mange norske borettslag og sameier har riktignok investert i egne ladeløsninger, og prismodellene varierer mye fra anlegg til anlegg. Noen tilbyr rimelige fellestariffer, andre bruker kommersielle ladeoperatører der marginen presser kilowattpris opp. Resultatet er at to naboer i samme gate kan ha svært ulik elbiløkonomi — ikke fordi de kjører forskjellig, men fordi den ene har et eget målepunkt og den andre ikke.
Det er også verdt å merke seg at dette ikke er et problem som løses med lavere kjøpspris eller kjøpssubsidier alene. En rimeligere elbil hjelper lite hvis den daglige ladekostnaden over tid spiser opp hele drivstoffbesparelsen. For dem uten tilgang til billig hjemmelading kan totaløkonomien fort bli dårligere enn man regnet med da man signerte på stiplede linja.
Debatten om ladepriser og likebehandling av elbilister vil trolig bli sterkere etter hvert som andelen elbiler i norske borettslag og sameier fortsetter å øke. Regjeringens krav om ladeinfrastruktur i nye bygg hjelper gradvis på sikt, men eksisterende boligmasse henger etter — og det er der de fleste bor i dag.
