Har du stått i ladekø på ferieturen sørover? Et flertall i Europaparlamentet stiller seg nå bak et forslag som kan gjøre det langt enklere å bygge ut hurtigladestasjoner langs europeiske motorveier – ved å fjerne hele søknadsprosessen for mange nye anlegg.
Forslaget: Slipp ladestasjoner forbi byråkratiet
Godkjenningsprosesser for ladeinfrastruktur er i dag et velkjent hinder i mange EU-land. En søknad om å bygge en hurtigladestasjon kan i verste fall ta måneder eller år, avhengig av hvilke myndighetsnivåer som er involvert og hvilke regler som gjelder lokalt. Det er denne flaskehalsen EU-politikerne vil fjerne.
Kjernen i forslaget er at ladestasjoner med inntil én megawatt samlet effekt skal kunne settes opp på såkalte «kunstige strukturer» – altså ferdigregulerte steder som rasteplasser, motorveiserviceanlegg og parkeringsanlegg – uten krav om forhåndsgodkjenning. Begrunnelsen er at slike lokasjoner allerede er tilrettelagt for trafikkrelatert infrastruktur, og dermed bør kreve mindre byråkrati enn nybygg på andre steder.
Én megawatt er en romslig grense. Det tilsvarer typisk ti–tolv hurtigladepunkter à rundt 100 kW, eller færre punkter med høyere effekt per stykk – mer enn nok til det meste av hva en moderne motorveilader i dag tilbyr.
Flertall – men ikke vedtatt
Et flertall i Europaparlamentet er altså positive, men forslaget er ikke i mål. Det må gjennom ytterligere forhandlinger – trolig mellom parlamentet, Rådet og Kommisjonen i det som kalles trialogprosessen – før det eventuelt kan bli bindende EU-rett. Flere detaljer, blant annet hvilke bygningstyper og områder som kvalifiserer, kan fortsatt bli justert underveis.
Det er heller ikke avklart hvordan et slikt regelverk vil slå ut i de enkelte medlemslandene, siden tilpasningen til nasjonal lovgivning kan variere betydelig.
Relevant for norske elbilister – på to måter
Norge er ikke EU-medlem, men er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge store deler av EUs regelverk for infrastruktur og transport. Dersom dette forslaget vedtas og tas inn i EØS-avtalen, kan det få direkte betydning for tempoet i ladeinfrastrukturen langs norske motorveier og riksveier – strekninger der kapasiteten allerede er under press i høysesongen. EØS-innlemmelse skjer ikke automatisk og kan ta tid, men mønsteret er at relevant EU-infrastrukturregelverk normalt følges opp.
For deg som kjører til kontinentet på ferie er det dessuten en mer umiddelbar gevinst: raskere utbygging av ladestasjoner på europeiske rasteplasser betyr kortere køer og bedre dekning på de rutene som brukes mest.
Tempoet på nye hurtigladere har lenge vært en hodepine i Europa, til tross for at AFIR-direktivet allerede setter konkrete minstekrav til ladedekning langs TEN-T-veinettet. Nå sender parlamentet et tydelig signal om at byråkratiet må vike for å holde farten oppe på utbyggingen.
