Leapmotor

Det er lett å avfeie nye bilmerker som dukker opp fra intet – spesielt når de kommer fra Kina, et marked som har eksplodert med elektriske nykommere det siste tiåret. Men noen navn klistrer seg til minnet, og Leapmotor er ett av dem. Ikke fordi navnet roper luksus, arv eller status – men fordi det, litt stille, har startet en reise som kan endre hvem som faktisk får råd til en avansert elbil.

Mens europeiske og amerikanske produsenter har sverget til enten høy pris eller høy prestisje, har Leapmotor tatt en annen vei: full teknologisk kontroll og overraskende god kvalitet til en lavere pris. Og nå har dette merket begynt å rulle inn på norske veier.

Et merke bygget på modige valg

Leapmotor ble grunnlagt i 2015 i Hangzhou av Zhu Jiangming – en mann med teknisk bakgrunn fra sikkerhetsteknologiselskapet Dahua. I motsetning til tradisjonelle bilprodusenter, begynte Leapmotor som et teknologiselskap med bilambisjoner – ikke omvendt. Denne teknologiforankringen ble avgjørende for hvordan selskapet valgte å bygge bilene sine: helt fra grunnen, med mest mulig utvikling internt.

Der mange nykommere kjøper plattformer, motorer eller programvare fra tredjepartsleverandører, satset Leapmotor på vertikal integrasjon. Det betyr egne elektriske motorer, egne batteripakker, og viktigst av alt – egenutviklet programvare og førerstøttesystemer. Dette gir kontroll, men også risiko. Likevel har det gitt resultater: modellene deres er ofte teknisk mer avanserte enn prisen skulle tilsi.

I 2022 presenterte de sin tredje generasjons plattform – Leap 3.0 – som baserer seg på CTC-teknologi (Cell-to-Chassis). Dette betyr at batteriet blir en integrert del av bilens bunnstruktur, og gir lavere vekt, bedre stivhet og mer plass. En teknologi som Tesla har vært tidlig ute med – men som Leapmotor nå gjør tilgjengelig i budsjettklassen.

En annen viktig milepæl kom i 2023, da den europeiske giganten Stellantis kjøpte 20 prosent av Leapmotor. Stellantis, som står bak merker som Peugeot, Opel, Jeep og Fiat, annonserte samtidig at de skulle lansere Leapmotor-modeller i Europa under det nye datterselskapet Leapmotor International. Det var da klart: Leapmotor har ikke bare globale ambisjoner, de har global strategi. Og Noreg står sentralt i dette veikartet.

Leapmotor har altså ikke vokst opp som en bilgigant med røtter i bensin og diesel. De har aldri laget en fossilbil. De er, på godt og vondt, elektriske fra første dag – og det merkes.

Kinesisk elbil med store ambisjoner – slik tas Leapmotor imot

Det er ikke lett å bryte gjennom i det norske elbilmarkedet. Her er veiene allerede fylt av modeller fra Tesla, Hyundai, Kia og Volkswagen – og kravene fra norske forbrukere er skyhøye. Likevel fikk mange øynene opp da Leapmotor T03 plutselig dukket opp i norske bilannonser i 2024.

Innførselen skjedde gjennom lokale aktører som samarbeider med europeiske importører – et mønster som etter hvert ble formalisert da Stellantis kunngjorde at Leapmotor skulle lanseres offisielt i Europa fra høsten 2024. Norge er blant de første markedene. Det sier sitt.

Førsteinntrykket: lav pris, lav risiko?

T03 er en småbil i samme klasse som Dacia Spring og Fiat 500e – men med bedre rekkevidde, høyere byggekvalitet og moderne førerstøttesystemer. Prisen? Rundt 200 000 kroner. Det var nok til å vekke interesse.

Særlig i storbyer som Oslo og Bergen ble bilen raskt en snakkis blant de som ønsket seg en rimelig og kompakt elbil nummer to – eller rett og slett en bil som kunne parkere lett og lade billig. «Overraskende solid og velutstyrt», skrev nettstedet Motor.no etter sin første prøvekjøring. Andre var mer forsiktige: «Det er fortsatt kinesisk, og vi vet lite om langtidskvaliteten», sa en bruker på elbilforumet elbil.no.

Men tallene taler sitt eget språk: Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ble det registrert over 300 Leapmotor T03 i løpet av de første tre månedene i 2024 – uten at det var lansert en eneste TV-kampanje. Det vitner om en lav inngangsterskel og nysgjerrige kunder.

Vinter, salt og skepsis

En av de største testene for nye elbilmerker i Norge er vinteren. Det hjelper lite med fine brosjyrer hvis dørene fryser fast i -15 grader, og rekkevidden faller dramatisk på fjellet.

Flere eiere rapporterte tidlig at T03 takler norske vintre bedre enn forventet. «Varmepumpa gjør jobben. Jeg hadde ikke forventet så mye for den prisen», skrev en bileier fra Tromsø på Facebook-gruppen Elbiler i Nord-Norge. Men noen savnet firehjulstrekk og bedre seter: «Den er grei i byen, men ikke for hytta i Hemsedal», som en annen uttrykte det.

Leapmotor har så langt ikke lansert biler med firehjulstrekk i Norge, men det forventes endring i 2025 med ankomsten av C10 – en større SUV bygget for globalt salg og nordiske forhold.

Geografiske forskjeller: byvenn eller landsbykriger?

T03 har hatt klart størst suksess i tettbygde strøk, spesielt i Oslo, Lillestrøm og Drammen. Den passer som hånd i hanske til kortpendling, elbilfordeler og trange parkeringsplasser. På Vestlandet, særlig i Bergen og Stavanger, meldes det også om god interesse – særlig blant yngre kjøpere og pendlere med fokus på pris og miljø.

I Nord-Norge er entusiasmen mer dempet, men synlig. Der er behovet for større biler, høy bakkeklaring og firehjulstrekk mer fremtredende. Likevel er det flere som har T03 som bybil nummer to. I kommentarfeltet på Tek.no skriver en leser fra Bodø: «Endelig en elbil som ikke prøver å late som den er en luksus-SUV. Den er ærlig.»