Stellantis-sjef Antonio Filosa bekreftet under konsernets resultatpresentasjon for tredje kvartal 28. oktober at mange europeiske elbilmodeller skal skifte fra nikkel-mangan-kobolt (NMC) til litiumjernfosfat (LFP) i 2027. Målet er en vesentlig besparelse i batterikostnadene — og Fiat 500e er den eneste modellen som så langt er navngitt.
Fiat 500e bekreftet — øvrige modeller ikke offentliggjort
«Vi vil også bytte fra NMC-batterikjemi til LFP-batterikjemi for mange modeller. Dette er en vesentlig besparelse i batterikostnaden», sa Filosa til analytikerne under Q3-presentasjonen. Fiat 500e er ifølge Automotive News blant de berørte modellene, men Stellantis har ikke offentliggjort de øvrige modellnavnene.
Batteribytte-strategien er ikke en ny beslutning, men en konkretisering av kursen Stellantis pekte ut på sin Investor Day 21. mai. Der presenterte Davide Mele, sjef for produktplanlegging, LFP-satsingen som et tiltak for å bedre rimelighetsprofilen og redusere eksponeringen mot kritiske råvarer. Den nye STLA One-plattformen — som Peugeot lanserer som første merke i 2027, etterfulgt av Opel, Jeep og Alfa Romeo — ble beskrevet som «fundamentet i vår oppdaterte batteristrategi», med et kostnadsreduksjonsmål på rundt 20 prosent. Stellantis' bredere E-Car-satsing med rimelige innstegsmodeller har vi omtalt tidligere, blant annet i saken om Opel Agila.
LFP-celler er generelt rimeligere å produsere enn NMC og inneholder verken nikkel eller kobolt. Baksiden er at de lagrer noe mindre energi per kilo, noe som typisk gir kortere rekkevidde for en like stor batteripakke. Stellantis bruker allerede LFP i dag — SVOLT leverer celler til Citroën ë-C3 — men omfanget fra 2027 ser ut til å være langt større.
Europeisk celleproduksjon — med et mulig tidsgap
Hoveddelen av LFP-cellene er planlagt å komme fra et 50/50 joint venture mellom Stellantis og CATL i Zaragoza, Spania. De to selskapene ble i desember 2024 enige om å investere inntil 4,1 milliarder euro i fabrikken, som skal ha en kapasitet på inntil 50 gigawattimer i året og rette seg mot B- og C-segmentet.
Her er det imidlertid et tidsgap som er verdt å merke seg: produksjonen i Zaragoza var opprinnelig planlagt å starte innen utgangen av 2026, men byggestart ble november 2025, og ifølge Reuters forventes ferdigstillelse i mars 2028. RSS-kilden omtaler derfor den opprinnelige produksjonsplanen som uklar. Parallelt produserer det samme anlegget allerede Leapmotor B10 — den første av den kinesiske partnerens europeisk produserte modeller.
Fordeler med LFP-overgangen
- Lavere batterikostnader — Filosa beskriver det som «a substantial saving».
- Ingen kobolt eller nikkel — reduserer råvarerisiko.
- Kombineres med STLA One-plattformen, som lover rundt 20 % kostnadsreduksjon.
- Stellantis sikter mot en elbil under 15 000 euro fra Citroën i 2028.
Verdt å merke seg
- LFP lagrer typisk mindre energi per kilo, noe som kan gi kortere rekkevidde for samme batteristørrelse.
- Zaragoza-fabrikken forventes ikke ferdigstilt før mars 2028 — den opprinnelige produksjonsplanen er uklar.
- Kun Fiat 500e er navngitt som modell som gjør overgangen.
Lykkes Stellantis med planen, kan merkene Peugeot, Opel, Fiat, Citroën, Jeep og Alfa Romeo tilby vesentlig rimeligere elbiler i de mest solgte segmentene fra 2027. I tillegg signaliserte COO for Enlarged Europe, Emanuele Cappellano, at Citroën vil åpne et nytt rimelighetssegment i 2028 med en elbil til under 15 000 euro — et prisnivå som vil være svært konkurransedyktig i et europeisk marked der presset nedover på elbilpriser nå er merkbart.
Nøkkelen er celleforsyningen i 2027. Med Zaragoza-fabrikken trolig ikke klar før tidligst 2028, må Stellantis enten bruke eksisterende leverandører som SVOLT eller finne andre løsninger for å holde tidsplanen — noe konsernet foreløpig ikke har sagt noe konkret om.
