EUs miljøkomité (ENVI) har stemt for et forslag som åpner for at supercredits — der én solgt elbil teller som mer enn én i produsentenes CO₂-regnskap — ikke lenger skal forbeholdes kompakte modeller. Nå kan også større, Europa-bygde elbiler over 4,2 meter få tilgang til ordningen, forutsatt at de er produsert i EU og klassifiseres som «super-effisiente».
Hva betyr de nye multiplikatorene i praksis?
Supercredits er et verktøy i EUs system for å regulere gjennomsnittlige CO₂-utslipp fra bilflåter. En bil med supercredit teller for mer enn én i flåteberegningen, noe som gjør det lettere for produsenter å nå utslippsmålene sine. Systemet har hittil vært knyttet til den såkalte M1E-kategorien — kompakte elbiler produsert i EU — men ENVI foreslår nå en egen mekanisme for større modeller. Vi har tidligere omtalt det parallelle EU-utvalgets forslag om å øremerke flåtestøtte til europabygde rene biler, som er et eget og separat lovspor.
For elbiler over 4,2 meter foreslår ENVI en multiplikator på 1,2 — altså at ti solgte eksemplarer teller som tolv i CO₂-regnskapet. Dersom bilen tilbys gjennom et sosialt leaseprogram beregnet på husholdninger som ellers ikke ville hatt råd, kan faktoren løftes til 1,3. Betingelsene er EU-produksjon og at bilen oppfyller en «super-effisient»-terskel. Hva den terskelen konkret vil innebære i forbrukstall, er ennå ikke avklart, men kildene signaliserer at kravene vil bli satt høyt.
For de kompakte M1E-bilene foreslår ENVI parallelt å heve multiplikatoren fra 1,3 til 1,4, og videre til 1,5 ved sosialt leaseopplegg. Elektriske varebiler får en faktor på 1,2 uten noe definert forbrukskrav, og fra 2035 kan elektriske varebiler telle så mye som 1,4 i CO₂-beregningene.
For produsenter kan ordningen gi et konkret insentiv til å utvikle effektive elbiler i Europa — og til å koble dem til finansieringsordninger rettet mot bredere kjøpergrupper. Ifølge kilden er nettopp dette poenget: et strengt effektivitetskrav gjør det ekstra attraktivt å prioritere energiøkonomiske modeller.
Langt fra vedtatt — mange variabler kan fortsatt endres
En ENVI-avstemning er ikke slutten på prosessen. Forslaget må gjennom plenumsvoting i Europaparlamentet og deretter ha støtte fra EUs medlemsland. Underveis kan multiplikatorene justeres i begge retninger, og de eksakte forbrukskravene for «super-effisient»-terskelen er ennå ikke fastsatt.
En særlig interessant variabel er spørsmålet om såkalt «vennligsinnede» land utenfor EU skal kunne regnes som godkjent produksjonssted. Enkelte partier arbeider for dette, noe som potensielt ville utvide kretsen av biler som kvalifiserer. Utfallet av den diskusjonen vil ha direkte betydning for hvilke modeller europeiske produsenter — og importører — kan dra nytte av.
For norske elbilkjøpere synes ikke supercredits direkte på prislappen, men ordningen former hvilke modeller produsentene velger å prioritere og prise konkurransedyktig i Europa. Hvis effektivitetsterskelen settes slik at store familiebiler og SUV-er kvalifiserer, kan det gi produsentene ekstra motivasjon til å konkurrere hardt i nettopp de segmentene som historisk selger godt i det norske markedet.
