EU vurderer å gjøre toveis lading obligatorisk – bilindustrien kaller det feil signal

Slik vil EU bruke elbiler i kraftnettet

Planen som er lekket kalles «Electrification Action Plan» og dekker elektrifisering av industri, transport og bygg. Kjernetanken er å knytte elbilbatteriene tettere til strømnettet: Ifølge utkastet skal Europas samlede batterilagringskapasitet vokse til 200 gigawattimer innen 2030, og elbiler skal bidra vesentlig til dette målet.

Et konkret grep som vurderes, er å gjøre smartlading til standard i nye strømavtaler. Det betyr at bilen automatisk lader når mye fornybar strøm er tilgjengelig og prisen er lav, i stedet for at eieren selv styrer tidspunktet. I tillegg planlegges det å revidere flere nettverkskoder slik at elbiler, batterier og varmepumper kan kobles smidigere inn i strømnettet. Lavere moms på elektrifiseringsutstyr er også nevnt som et mulig virkemiddel.

Det er toveis lading som vekker sterkest motstand

Det mest kontroversielle forslaget er at toveis lading – såkalt V2G (vehicle-to-grid) – kan bli et lovpålagt krav for nye bilmodeller. Med toveis lading kan bilen ikke bare ta imot strøm, men også levere strøm tilbake til huset eller nettet når det er behov for det.

VDA, som organiserer store tyske bilprodusenter, sier til avisen Tagesspiegel Background at organisasjonen riktignok ser «stort potensial» i teknologien, men at et obligatorisk krav ville være «feil signal og kontraproduktivt». Organisasjonen mener regulering heller bør skje gjennom insentiver enn tvang.

Et krav om toveis lading på alle nye biler vil øke kostnadene på modeller der svært få kjøpere faktisk vil bruke funksjonen, og det kan bremse produsentenes mulighet til å tilpasse løsningene til ulike markeder. Dette er ikke uttalte motiver fra VDA, men er en nærliggende tolkning av motstandens logikk. I dag er V2G-støtte fremdeles forbeholdt et fåtall modeller, og kommersiell drift av slike løsninger i stor skala finnes knapt i Europa.

Bakgrunnen: et nett som trenger mer fleksibilitet

Veitrafikk står for nær en tredjedel av EUs totale energiforbruk og er blant de sektorene som er sterkest avhengige av importert fossilt drivstoff. Siden 2020 har antall batterielektriske biler i EU blitt seksdoblet – men bare 2,9 prosent av alle personbiler i unionen kjøres i dag på ren strøm. Det gir en indikasjon på at veksten er sterk, men at elbildelen av bilparken som faktisk kan fungere som nettbuffere, fortsatt er liten.

Det er nettopp den fremtidige massen kommisjonen planlegger for. Dersom titalls millioner elbiler lader smart og potensielt leverer strøm tilbake i perioder med høy etterspørsel, kan det bidra til å stabilisere et nett som stadig skal absorbere mer variabel fornybar energi fra sol og vind.

Hva betyr dette for norske elbilister?

Norge er ikke EU-medlem, men er gjennom EØS tett koblet til det europeiske energimarkedet og tar normalt inn relevant EU-regelverk. Norske elbilister – som allerede utgjør en ekstraordinært høy andel av bilparken – kan dermed bli berørt av eventuelle krav til smartlading eller toveis lading, enten via EØS-tilpasning eller ved at bilprodusentene innfører funksjonene som standard globalt.

Statnett har tidligere pekt på fleksibelt ladeforbruk som et viktig bidrag til balansering av det norske kraftsystemet, og flere nettselskaper tester allerede V2G-løsninger her hjemme. Selve teknologien er altså ikke fremmed i norsk sammenheng, men et sammenhengende kommersielt rammeverk er ennå ikke på plass.

Når kommisjonen legger fram den endelige planen 17. juli, vil det bli klart hvilke tiltak som faktisk foreslås som obligatoriske og hvilke som kun er frivillige insentiver. EU har tidligere vært villig til å sette teknologikrav mot bransjens vilje – som da CCS ble standardisert som ladekontakt og USB-C ble påbudt på forbrukerelektronikk. Bilindustriens protest er dermed en åpning i en forhandling, ikke nødvendigvis siste ord.