Landgericht München I har gitt ladeselskapet Digital Charging Solutions medhold i at EWE Gos prising av roaming ved offentlige hurtigladere bryter med EUs ikke-diskrimineringskrav under AFIR-forordningen. Dommen, avsagt 6. oktober 2026, setter en konkret juridisk grense for hvor store påslag operatører kan ta fra leverandører av mobilitetstjenester.
Tre priser for de samme elektronene
Mange elbilister kjenner problemet fra hverdagen: du ankommer en ladestasjon, åpner appen du bruker til vanlig — og oppdager at kilowattimen plutselig er langt dyrere enn om du hadde lastet ned nettopp den operatørens egen app. Saken mellom EWE Go og Digital Charging Solutions (DCS) — som blant annet leverer ladeintegrasjoner til BMW og Mercedes-Benz — satte konkrete tall på dette fenomenet.
EWE Gos egne avtalekunder
0,52 euro/kWh
Direktebetaling (kort/nett)
0,79 euro/kWh
Engrospris til DCS (roaming)
0,837 euro/kWh
Prisen EWE Go krevde fra DCS for hurtiglading var altså rundt 60 prosent høyere enn det egne avtalekunder betalte. Retten konkluderte med at dette krenker AFIRs krav om ikke-diskriminering, og bestemte at EWE Go ikke kan kreve verken høyere priser eller separate blokkeringsgebyrer fra DCS uten saklig begrunnelse. Med andre ord: engrosprisen til en roamingleverandør kan ikke ligge vesentlig over hva operatørens egne kunder betaler.
EWE Go anførte under saken at merprisen skyldtes administrative kostnader, kundesupport, kommersiell risiko og verdien av å beholde egne kunder. Retten fant argumentene utilstrekkelige til å forsvare et prishopp av denne størrelsen og avviste dem.
Hva AFIR faktisk krever
Det rettslige grunnlaget er artikkel 5(3) i AFIR-forordningen, som har hatt virkning siden 13. april 2024. Bestemmelsen forbyr operatører av offentlig ladeinfrastruktur å diskriminere i prissettingen — verken mellom sluttbrukere eller mellom leverandører av mobilitetstjenester. Prisforskjeller er tillatt, men bare når de er objektivt begrunnet og proporsjonale.
En viktig avgrensning: dommen pålegger ikke at alle apper skal ta samme sluttbrukerpris. En roamingleverandør som DCS kan fortsatt legge på sine egne marginer overfor sine kunder. Det retten slår fast, er at selve engrosprisen operatøren tilbyr roamingpartnere ikke kan være diskriminerende sammenlignet med hva operatøren tar fra sine egne avtalekunder.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig og kan ankes. Saken gjelder én operatør og ett konkret prisforhold, men som tolkningssignal for hva AFIR faktisk tolererer, er avgjørelsen fra Landgericht München I (saksnummer 33 O 2062/25) den første av sitt slag. Ladeoperatører som opererer med tilsvarende prisstrukturer, har nå et konkret rettspremiss å forholde seg til — uavhengig av utfallet i en eventuell ankesak.
