Circle K har åpnet sin norske hurtiglader nummer 1000 på Økern i Oslo – nøyaktig samme sted der Norges første offentlige kommersielle hurtiglader ble avduket i 2011. På 15 år har hurtiglading gått fra å være et eksperiment på en bensinstasjon til samfunnskritisk infrastruktur.
Fra fremmed fugl til hverdagsinfrastruktur
Da den første laderen sto på Statoil Økern i 2011, var den et eksperiment. Elbil var nisje. Bare én av hundre biler i den norske bilparken gikk på strøm. To år senere ble «rekkeviddeangst» Språkrådets nyord.
– Det var et radikalt grep, og laderen var en fremmed fugl på bensinstasjonen. Det var nok flere som tvilte enn trodde på at fremtiden kom til å bli elektrisk. Også i vårt selskap, sier Joachim Hartmann, leder for lading i Circle K Norge, i Circle Ks pressemelding.
Hartmann påpeker at den første laderen ikke var spesielt hurtig, og at én enkelt dag på Økern i dag leverer dobbelt så mye strøm som hele måneden gjorde i 2012. Det sier noe om bilene, om laderne og om farten i utviklingen.
Betaling: fra RFID-brikker til kortbetaling
En av de mest undervurderte endringene er ikke selve ladeeffekten, men brukeropplevelsen rundt betaling. I pionertiden var det vanlig med egne apper, RFID-brikker og kundeforhold hos hver enkelt ladeoperatør. Det fungerte greit for entusiaster, men dårlig for nye elbilister, leiebilkunder og turister.
Circle K beskriver at betalingsløsningene er kraftig forbedret: i dag kan du bruke automatiske løsninger eller vanlig kortbetaling. Det er viktigere enn det høres ut. Den første hurtigladeren var et bevis på at teknologien kunne fungere. Dagens hurtigladenett må bevise noe annet: at elektrisk bilhold fungerer uten forklaring, for folk som bare vil lade bilen og kjøre videre.
Ikke bare privatbiler – næringstransport tar halvparten
Et av de mest slående tallene fra pressemeldingen: halvparten av all lading på Circle Ks nettverk kommer nå fra yrkeskjøretøy – håndverkere, taxisjåfører, varelevering og tungtransport. De siste årene har selskapet bygget dedikerte ladestasjoner for tungtransport.
– For yrkessjåfører betyr det mer arbeidstid og mindre venting. For samfunnet betyr det nye skritt mot renere luft og et bedre byliv, sier Hartmann. For en privatbilist kan et ladestopp være en kaffepause. For en varebilsjåfør er det arbeidstid – derfor betyr tilgjengelighet, effekt og enkel betaling langt mer.
1,6 millioner tonn CO₂ kuttes hvert år
Circle K oppgir at elektrifiseringen av bilparken i dag kutter utslipp i størrelsesorden 1,6 millioner tonn CO₂ i året i Norge, bare fra veitrafikk – mellom 15 og 20 prosent av utslippene fra veitrafikken. Milepælen på Økern sammenfaller med at 98,6 prosent av alle nye personbiler i april 2026 var helelektriske, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken. Bare 87 nye dieselbiler og 31 bensinbiler ble registrert i hele landet i april.
Neste mål: lader 2030 i 2030
Circle K brukte 15 år på de første 1000 laderne. De neste 1000 skal bygges på fire år. Målet er å åpne lader nummer 2030 i 2030.
Det er et ambisiøst mål, og behovet er reelt. Bilparken blir stadig mer elektrisk, batteriene større, ladeeffekten høyere – og kapasitetsbehovet spissere. Påske, vinterferie og sommerturer viser at kapasitet ikke handler om gjennomsnittstall: det handler om hva som skjer når mange vil lade på samme tid. En lader som finnes men ikke er tilgjengelig, hjelper ingen.
Circle K driver i dag 456 energistasjoner i Norge, der over 120 stasjoner har hurtigladere. Selskapet peker på at det norske ladearbeidet nå fungerer som modell for Circle Ks globale ladesatsning.
– Det vi har fått til her, fungerer nå som rettesnor for Circle K i resten av verden, sier Håkon Stiksrud, VP Global eMobility i Circle K.
