Kinesiske Dreame Technology — kjent for robotstøvsugere og hårprodukter — avduket i Silicon Valley sin første bil: Nebula Next 01 Jet Edition. Den oppgir 0–100 km/t på 0,9 sekunder ved hjelp av et dobbelt fastbrennselsrakettdyse-system, et fast-state-batteri med 450 Wh/kg energitetthet og en lidar som ser 600 meter frem. Om noe av dette faktisk fungerer slik det beskrives, er et åpent spørsmål — men spesifikasjonene er uansett verdt å ta på alvor.
Rakettmotorer i en personbil — seriøst?
Drivlinjen er det som umiddelbart fanger oppmerksomheten. Nebula Next 01 Jet Edition er utstyrt med et egenutviklet dobbelt fastbrennselsrakettdyse-system — teknologi hentet fra romfartsindustrien og tilpasset sivilt bruk. Ifølge Dreames tekniske personell har systemet en responstid på 150 millisekunder og en maksimal skyvekraft på 100 kilonewton. Resultatet er en oppgitt akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 0,9 sekunder.
For sammenligningens skyld: Bugatti Chiron gjør 0–100 på 2,4 sekunder. Rimac Nevera — inntil nylig verdens raskeste produksjonsbil — klarer det på 1,97 sekunder. 0,9 sekunder er ikke bare raskt. Det er fysiologisk på grensen av hva menneskekroppen tåler uten spesialutstyr. Det reiser også et grunnleggende fysisk spørsmål: grep, dekk og underlag setter naturlige begrensninger for hva som faktisk er mulig. Selv med ubegrenset motoreffekt kan ikke et hjul overføre mer kraft enn friksjonen mot underlaget tillater. Det er uklart under hvilke testforhold og på hvilket underlag akselerasjonstallet er oppgitt.
Så hva er den egentlig — elbil, hybrid eller rakett?
Nebula Next 01 Jet Edition er i utgangspunktet en elektrisk bil. I normalkjøring drives den av fastbatteriet og elektriske motorer — og det er batteriet som gir den oppgitte rekkevidden på 550 km. I den forstand er den en elbil som de fleste andre.
Men rakettdysene er noe helt annet. De bruker fast rakettdrivstoff — samme teknologi som i romfartsindustrien — og aktiveres kun for ekstremsprint. Tenk på det som nitrous i en racerbil, bare med romfartsteknologi i stedet. Det er disse rakettene som skal gi 0,9 sekunder til 100 km/t. Uten dem er bilen en vanlig elbil. Med dem er den noe vi ikke har sett på offentlig vei før.
Og her ligger det største praktiske problemet: fast rakettdrivstoff er engangsbruk. Det kan ikke lades opp som et batteri — det må byttes etter hver bruk. Hva det koster, hvordan det gjøres og om det overhodet er lovlig på offentlig vei i noe land, er spørsmål Dreame foreløpig ikke har svart på. Det er mulig konseptet kun er ment for kontrollerte testforhold — men det er heller ikke bekreftet.
Fast-state-batteri med 450 Wh/kg — og 550 km rekkevidde
Batteriet er basert på sulfidbasert fast-state-teknologi med en energitetthet på over 450 Wh/kg. Det er vesentlig høyere enn dagens beste kommersielle litiumceller, som typisk ligger mellom 250 og 300 Wh/kg. Dreame oppgir en CLTC-rekkevidde på over 550 km og sier teknologien er «i forberedelsesfase for masseproduksjon.»
Dreame lanserte i mars en fast-state-batteripakke med 60 Ah-celler som de selv produserer — det gir en viss substans til påstandene. Og batteriteknologi er det som kan ha størst betydning på lengre sikt: høyere energitetthet betyr lengre rekkevidde uten tyngre batteripakker — noe som er relevant langt utover denne ene spektakulære bilen. Avstanden mellom laboratorieteknologi og serieproduksjon i bil er imidlertid historisk sett lang.
4 320-linjes lidar og steer-by-wire med 1 millisekunds responstid
Det autonome systemet er like ambisiøst som resten. Lidar-sensoren DHX1 har 4 320 linjer med full 4K-fargekapasitet — til sammenligning har de beste kommersielt tilgjengelige lidar-enhetene rundt 128 til 512 linjer. Systemet oppgir en maksimal deteksjonsrekkevidde på 600 meter, identifiserer gjenstander på 400 meters avstand ved 10 prosent reflektivitet og oppdager trafikkjegler på 300 meter og små dyr på 280 meter.
Understellet bruker full steer-by-wire med 14 frihetsgrader og ikke-lineær kooperativ kontroll med responstid innen 1 millisekund. Det autonome kjøresystemet er basert på VLA-modeller og er ifølge Dreame testet i tett tåke, på fjellveier og på byggeplasser.
Støvsugerprodusenten møter Sebastian Thrun
Lanseringen i Silicon Valley hadde en uventet gjest: Sebastian Thrun, professor ved Stanford og regnet som far til moderne selvkjørende biler gjennom sitt arbeid med Googles tidlige autonomiprosjekter. Han kommenterte Dreames tilnærming: «Dreames dype integrasjon av romfartsteknologi, AI-intelligens og bilindustri — denne grenseoverskridende innovasjonsmodellen kan gi nye ideer for fremtidens intelligente mobilitet.» At Thrun valgte å møte opp er i seg selv en merknad — men han er heller ikke kjent for å si nei til en interessant teknologidemonstrasjonsmulighet.
«Sounds too good to be true»
CarNewsChina — et av de mest respekterte engelskspråklige mediene for kinesisk bilindustri — avsluttet sin dekning med tre ord i redaktørkommentaren: «Sounds too good to be true.» Det er en sunn reaksjon. Ingen av spesifikasjonene er uavhengig verifisert. Rakettdyse-systemet er ikke demonstrert offentlig i kjørende bil. Fastbatteriet er fortsatt i forproduksjon. Lidar-tallene er Dreames egne. Pris og produksjonstidspunkt er ikke oppgitt, ifølge CarNewsChina.
Dreame Nebula Next 01 Jet Edition er likevel verdt å følge med på av én grunn: selskapet har faktisk produsert egne batterier og har teknologikompetanse utover det man forventer av en husholdningsapparatprodusent. Grensene mellom teknologiselskaper og bilprodusenter blir stadig mer flytende — og noen ganger dukker de mest uventede ideene opp fra de mest uventede stedene. Om de kan omsette pressekonferansepåstander til verifiserbare bilprestasjoner, er den egentlige historien, og den er foreløpig ubesvart.
