Nissan slår sammen to produksjonslinjer til én ved fabrikken i Sunderland og kutter rundt 900 stillinger i Europa – omtrent 10 prosent av den europeiske arbeidsstyrken. For Norden betyr det overgang til en importørbasert distribusjonsmodell. Kuttene er del av redningsplanen Re:Nissan, lansert av toppsjef Ivan Espinosa etter at selskapet tapte £3,8 milliarder i siste regnskapsår.
Fabrikken som en gang bygget en halv million biler
Sunderland-anlegget er Nissans eneste gjenværende fabrikk i Europa og har vært i drift siden midten av 1980-tallet. Fabrikken produserte 273 174 biler i 2025, ned fra over en halv million på toppen i 2016. Der lages Qashqai, Juke og nye Leaf – sistnevnte med produksjonsstart sent i 2025 etter en investering på £450 millioner, inkludert 137 nye presseformer, 78 høyteknologiske roboter og 475 automatiserte transportvogner.
Linje én stenges i annen halvdel av 2026. Linje to, der Leaf produseres, fortsetter med tre skift for å kompensere for bortfallet av kapasitet. Nissan bekrefter at ingen produksjonsansatte i Sunderland mister jobben som følge av linjesammenslåingen, ifølge Reuters.
900 jobber – hvem rammes?
De 900 stillingene som kuttes dreier seg om kontor- og lagermedarbeidere – primært knyttet til dellageret i Barcelona som delvis stenges, og salgsavdelinger i Norden. Totalt europeisk hodeetall er rundt 9 300. Rundt 500 spanske Nissan-ansatte jobber i de berørte avdelingene, og forhandlinger med fagforeningene er i gang. Lederen for den spanske Nissan-fagforeningen USOC, Miguel Ruiz, beskriver nyheten som «en ny skuffelse» og sier det er for tidlig å fastslå endelige tall.
Eks-Nissan-direktør Andy Palmer, kjent som en av arkitektene bak den originale Leaf og nå kommentator, er pessimistisk: – Enhver reduksjon i kapasitet er dårlig nytt for Nissan og Sunderland. Å gå over til én linje forbedrer produktiviteten på kort sikt, men reduserer også muligheten for å tiltrekke seg andre produkter i Nissan-porteføljen.
Kinesisk innrykk som alternativ?
Nissan er i dialog med potensielle nye brukere av linje én – og kinesiske Chery og Dongfeng er nevnt som aktuelle kandidater. Det er ingen bekreftet avtale. Konteksten er likevel talende: Cherys markedsandel i Storbritannia var nær 5 prosent i årets fire første måneder, mot Nissans 3,7 prosent – ned fra 5,6 prosent i 2016. MG lå på 4 prosent, BYD på 3,45 prosent. Nissan, som en gang ledet det britiske elbilmarkedet, er altså forbigått av kinesiske nykommere på hjemmebane.
Re:Nissan – en global opprydding
De europeiske kuttene er del av en langt større plan. Re:Nissan innebærer 20 000 ansatte kuttet globalt mellom 2024 og 2027, reduksjon av kjøretøyfabrikker fra 17 til 10, og 500 milliarder yen i kostnadsbesparelser. I Europa skal Nissan fokusere på B- og C-segment-SUV-er, og planlegger å bruke partnerskap med Renault-gruppen og kinesiske partnere for å utvide modelltilbudet, ifølge Nissans globale nyhetsrom.
Hva betyr dette for norske Nissan-kunder?
For Norden innebærer omstillingen overgang til en importørbasert distribusjonsmodell. Det er ikke bekreftet hva det konkret betyr for norske kunder – om det påvirker priser, garanti, servicetilgang eller forhandlerstruktur. Slike grep handler normalt om å redusere faste kostnader, men krever at importøren har nok kapasitet til å fylle de oppgavene Nissan tidligere håndterte selv.
Nissan har tre helelektriske personbiler tilgjengelig i Norge: Micra fra 259 900 kroner (opptil 415 km), Leaf fra 369 900 kroner (opptil 622 km) og Ariya fra 382 500 kroner (opptil 536 km). Det er ikke et dårlig utgangspunkt – Micra treffer et segment med svært lite norsk konkurranse, og Leaf har et gjenkjennelig navn. Problemet er synlighet og tempo: Tesla, Volkswagen, Hyundai, Kia, BYD, Xpeng og MG har fylt plassen Nissan kunne eid.
I småbilsegmentet – der Micra konkurrerer – ventes Renault 5, VW ID. Polo, Hyundai Inster og Kia EV3 å presse både pris og forventninger ytterligere. Nissan var tidlig ute med elbil, men historisk forsprang gir ikke automatisk markedsposisjon i 2026. Merkets norske fremtid avhenger av om Re:Nissan faktisk gjør organisasjonen raskere og mer kundeorientert – ikke bare slankere.
