EU-kommisjonen bekrefter at forbrenningsmotoren fortsatt vil spille en rolle etter 2035, men det er en utbredt misforståelse at det planlagte forbudet er skrinlagt. De aller fleste vanlige bensin- og dieselbiler risikerer å forsvinne fra salgslistene uansett – og mange populære hybrider er ikke trygge heller.
I et skriftlig svar til Europaparlamentet slår EUs klimakommissær Wopke Hoekstra fast at det opprinnelige kravet om 100 prosent CO₂-reduksjon for nye personbiler innen 2035 nå lempes til 90 prosent. Det gir bilfabrikantene noe mer fleksibilitet, men kravene til samlet utslippsmengde forblir svært strenge.
Hva betyr 10-prosentåpningen i praksis?
Lempelsen innebærer at bilprodusentene som en samlet flåte kan selge en liten andel biler med forbrenningsmotor også etter 2035 – uten å bryte regelverket. Hoekstra beskriver det som «økt fleksibilitet og styrket teknisk nøytralitet», kombinert med et tydelig markedssignal i retning nullutslippskjøretøyer. Men tilbudet vil trolig bli svært smalt: modellene som eventuelt overlever, vil primært være nisjemodeller eller biler med usedvanlig lave utslipp – ikke brede folkebiler med konvensjonelle bensin- eller dieselmotorer slik vi kjenner dem i dag.
Selv moderne plug-in-hybrider slipper ut CO₂ og belaster bilmerkenes samlede klimaregnskap. Mange populære hybridmodeller kan derfor fortsatt forsvinne fra salgslistene, selv om de i dag markedsføres som en «grønn» mellomløsning. Fabrikantene må balansere hvert fossilt salg mot et langt større volum av nullutslippsbiler for å holde seg innenfor EUs grenser.
Misforståelsen som sprer seg
EU-kommisjonen droppet i desember 2025 planen om å totalforby alle fossilbiler, noe som skapte bred dekning og et inntrykk av at hele 2035-planen var lagt i skuffen. Det stemmer ikke. Det som ble lagt til side, var det absolutte 100-prosentkravet – ikke selve ambisjonen om en dramatisk reduksjon av nye utslippsbiler på europeiske veier.
Hoekstra er tydelig på at dette ikke er en retrett: «Forslaget opprettholder et klart markedssignal mot nullutslippskjøretøyer», skriver han. At noen få spesialmodeller med forbrenningsmotor kan bli igjen i 2036 og videre, er altså ikke det samme som at bensin- og dieselbilene overlever som brede og rimelige alternativer.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
Norge er ikke EU-medlem, men følger EUs kjøretøyregelverk gjennom EØS-avtalen. Det betyr at endringene i 2035-kravene i praksis også vil gjelde for det norske markedet, og at norske importører må forholde seg til de samme flåtekravene som bilbransjen ellers i Europa.
For deg som planlegger å kjøpe elbil, gjør endringen ingen forskjell: Det norske nybilsalget domineres allerede av elbiler, og den kursen peker ikke tilbake. Vurderer du derimot hybrid eller fossil som neste bil, kan tilbudet i teorien eksistere lenge etter 2035 – men utvalget vil sannsynligvis være svært begrenset og prisene høye, fordi produksjonskostnadene for en nisjemodell ikke kan fordeles over store volumer.
Det viktigste å ta med seg er at EUs justering ikke snur retningen, den justerer bare farten litt. Produsentenes investeringer i elektrisk teknologi fortsetter, og europeiske salgslister vil domineres av elbiler lenge før 2035 – med et lite, dyrt og smalt utvalg av fossile unntak ved siden av.
