EUs straffetoll på kinesiske elbiler ble innført høsten 2024 for å dempe konkurransen fra subsidierte biler fra Kina. Nesten to år senere tyder mye på at tiltaket ikke har hatt den ønskede effekten – kinesiske merker tar stadig større markedsandeler i Europa.
Tollen bremser ikke veksten
Siden høsten 2024 har elbiler produsert i Kina blitt ilagt opptil 35 prosent straffetoll, i tillegg til den ordinære importtollen på 10 prosent. Satsen varierer mellom produsenter avhengig av hvor mye statsstøtte EU-kommisjonen har konkludert med at de mottar. Begrunnelsen fra Brussel var at billig kinesisk statsstøtte skapte en konkurransevridning som truet europeisk bilindustri.
Likevel viser ferske tall fra det europeiske markedet at kinesiske elbilmerker fortsetter å øke sin tilstedeværelse. Her er det viktig å skille mellom kinesiske merker og kinesisk produksjon: tollen rammer biler produsert i Kina, ikke nødvendigvis kinesisk eide merker som bygger fabrikker i Europa. Det er nettopp dette skillet produsentene nå utnytter aktivt.
BYD er det fremste eksempelet. Selskapet er i ferd med å etablere et produksjonsanlegg i Ungarn, og biler bygd der vil ikke utløse EUs Kina-toll. MG, XPENG og NIO er i lignende prosesser eller har allerede justert europastrategiene sine i samme retning. Tollmuren har med andre ord ikke stoppet kinesisk ekspansjon – den har delvis bare omdirigert den.
I tillegg har prisene på mange kinesiske modeller holdt seg konkurransedyktige selv etter at tollen er lagt på, noe som tyder på at marginene i Kina-segmentet er romslige nok til å absorbere deler av kostnaden.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
Norge er ikke EU-medlem, men følger EUs tollregelverk gjennom EØS-avtalen – straffetollen gjelder derfor i prinsippet også her, selv om den konkrete gjennomføringen kan variere. Til tross for dette har modeller som BYD Atto 3, BYD SEAL og MG4 etablert seg i det norske markedet, der prisbevissthet veier tungt og elbilfordelene er store.
Hvis kinesiske produsenter lykkes med å etablere seg innenfor EU – og dermed omgå straffetollen – kan prisene på disse bilene falle ytterligere i årene som kommer. Det vil sette enda sterkere press på europeiske aktører som Volkswagen, Renault og Stellantis, som allerede sliter med å konkurrere på pris i det mellomstore segmentet.
For norske forbrukere peker utviklingen i én retning: bredere utvalg og potensielt lavere priser. Strafstollen ble innført for å beskytte europeisk industri, men når produksjonen flyttes til Europa uansett, er det europeiske forbrukere – inkludert norske – som kan sitte igjen med gevinsten i form av rimeligere biler. Den egentlige taperen kan vise seg å bli europeiske bilprodusenter som ikke klarer å møte konkurransen raskt nok, snarere enn de kinesiske merkene tollen var ment å ramme.
