For første gang har verden fått et internasjonalt harmonisert regelverk for autonome kjøretøy. FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, har vedtatt et rammeverk som setter felles sikkerhetskrav til automatiserte kjøresystemer — og bak står noen av verdens tyngste bilmarkeder: EU, USA, Kina og Japan.
Felles spilleregler der det tidligere var kaos
Selvkjørende biler har lenge levd i et rettslig grenseland. Teknologien har modnet raskt, men regelverket har hengt langt etter — med ulike nasjonale tilnærminger og lite koordinering på tvers av landegrensene. Det er nettopp dette UNECE nå gjør noe med.
Det nye regelverket definerer konkrete sikkerhetskrav til såkalte ADS — Automated Driving Systems — altså de systemene som i praksis tar over for sjåføren helt og fullt. Felles minimumskrav for slike systemer har til nå manglet på internasjonalt nivå, og det har gjort det krevende for produsenter å utvikle og sertifisere teknologien for flere markeder samtidig.
At EU, USA, Kina og Japan stiller seg bak rammeverket, er ikke selvsagt. Disse markedene har historisk hatt svært ulike tilnærminger til regulering av ny kjøretøyteknologi, og at de nå samler seg om felles minimumskrav gir vedtaket reell tyngde — ikke bare på papiret.
Hva betyr dette for norske elbilister?
Selvkjørende teknologi er tett knyttet til utviklingen av elbiler, der de fleste nye modeller bygges med tanke på programvareoppdateringer og stadig mer avanserte førerassistentsystemer. Et harmonisert regelverk betyr at bilprodusentene slipper å utvikle og sertifisere separate systemer for hvert marked — noe som i praksis kan gjøre det både raskere og rimeligere å bringe fullt autonome biler til veien.
Norge er ikke direkte part i UNECE-vedtaket på samme måte som EU-landene, men norsk kjøretøylovgivning er i stor grad harmonisert med EU-regelverket gjennom EØS-avtalen. Det betyr at det som vedtas i UNECE-regi normalt finner veien inn i norsk rett. For norske elbilkunder kan dette over tid bli inngangsporten til biler som faktisk kan kjøre seg selv — men det krever at norske myndigheter følger opp med konkrete lovendringer og at bilene testes grundig under norske forhold, inkludert vinter og varierende veigrep.
Norge har lenge vært tidlig ute med å ta i bruk ny elbilteknologi, men har hittil i stor grad vært tilskuer til piloter og lukkede forsøksprosjekter med selvkjørende kjøretøy. Et felles internasjonalt regelverk er en nødvendig forutsetning for at fullautonome biler overhodet kan få typegodkjenning og selges lovlig på norske veier.
Et startpunkt, ikke et sluttpunkt
Kildene gir foreløpig begrenset informasjon om de konkrete tekniske kravene i vedtaket. Det som er bekreftet, er at rammeverket retter seg mot fullstendig autonome kjøresystemer — systemer der bilen kan kjøre uten menneskelig inngripen — og at det nå foreligger én felles internasjonal standard å jobbe mot.
Nasjonale myndigheter og EU-kommisjonen må fortsatt oversette rammeverket til konkret lovgivning, og bilprodusentene må dokumentere at systemene deres faktisk oppfyller kravene. Med UNECE-rammeverket på plass kan produsentene nå begynne dette arbeidet mot én felles internasjonal målestokk — et vesentlig steg mot bred introduksjon av autonome biler, også på norske veier.
