Alpine A390 GTS: Tre motorer, 470 hk og Alpines første firehjulsdrift noensinne

Hva er egentlig Alpine A390?

Litt av en definisjonskrig foregår allerede rundt denne bilen. Alpine selv kaller den ikke en SUV eller crossover — noe som sier ganske mye om hvordan de vil ha den posisjonert. I praksis er A390 en femdørs, femseter C-segment-halvkombi med høy byggehøyde, romslig bagasjerom og firehjulsdrift som standard. Det er, uansett hva man kaller det, nettopp den typen bil svært mange norske elbilkjøpere ser etter.

Det er den andre helelektriske modellen fra Alpine, og den deler plattform med Renault-gruppen — akkurat som A290 gjør med den nye Renault 5. Men A390 har nok eget spesialisert maskineri til å skille seg tydelig ut. Autocar omtaler den som «den praktiske» i Alpines kommende modellgamme på fire elbiler innen 2030, og peker på at den kan ha størst salgspotensial av dem alle.

Tre motorer — og skikkelig torquevektoring

GTS-toppversjonen er der det virkelig skjer. Der den forrige GT-varianten hadde 295 kW, får GTS 345 kW— en økning på 50 kW, som tilsvarer rundt 70 hk. Totalt gir det 470 hk, fordelt med to motorer på bakakselen og én foran, hver på 115 kW. Toppfarten er oppgitt til 220 km/t, 20 km/t mer enn GT-versjonen.

Det gjør A390 GTS til den første trimotor-elbilen i sin klasse, ifølge Autocar. Og det er ikke bare for å imponere med tall. Tre separate motorer åpner for fullstendig asymmetrisk torquevektoring — muligheten til å fordele dreiemomentet individuelt mellom hjulene. I praksis betyr det at bilen kan styre effekten presist inn i og ut av svinger uten å bryte trekkraften, noe som gir en mer direkte og forutsigbar respons enn tradisjonell firehjulsdrift. Det er teknologi som er godt etablert i avanserte produksjonsbiler med høye ytelseskrav.

Bilen sitter på 21-toms hjul, og den tyske nettsiden Elektroauto-news skriver i sin kjøretest at A390 GTS har «Nordschleife-ambisjoner» — altså at kjøredynamikken er utviklet med den beryktede Nürburgring-banen som referanse. Det er selvsagt et journalistisk grep, men det sier likevel noe om hva Alpine har forsøkt å bygge inn, selv om to tonn alltid vil sette naturlige grenser.

Alpines første bil med firehjulsdrift — noensinne

Det fortjener å stå alene: A390 er den første personbilen i Alpines historie med firehjulsdrift. Merket ble grunnlagt i 1955 av Jean Rédélé i Dieppe og har alltid spesialisert seg på lettbygde, bakhjulsdrevne sportsbiler. A110 definerte en hel generasjon europeiske sportsbildrømmer. Nå hopper Alpine rett inn i firehjulsdrift med en bil som veier mer enn de fleste familiebiler.

Det tyder på at Alpine ønsker å nå bredere ut — med en elbil som fungerer i hverdagen, men uten å slippe sportskarakteren helt. A290 fikk Europas Bil av Året i 2025 og satte merket på kartet for alvor. A390 skal konsolidere det gjennombruddet i et segment med langt større volumpotensial.

Batteri og rekkevidde er fortsatt ikke bekreftet

Alpine har foreløpig ikke publisert offisielle tall for batterikapasitet eller WLTP-rekkevidde. Det finnes spekulasjoner om en batteripakke rundt 90 kWh, som vil kunne gi estimert rekkevidde på 450–500 kilometer etter WLTP-standarden — men dette er ikke bekreftet. Husk uansett at faktisk rekkevidde varierer med temperatur, kjørehastighet og kjøremønster, og at en tung og ytelsesrik crossover som dette vil merke det i kalde norske vintre.

Hurtigladehastigheten er heller ikke oppgitt. Lignende modeller på Renault-gruppens plattform tilbyr hurtiglading på opptil 200 kW, men det er per nå uklart om Alpine leverer på samme nivå i A390. For norske kjøpere med lange avstander og kalde vintre er dette et av de mest avgjørende punktene.

Hva kan norske kjøpere forvente?

A390 GTS posisjonerer seg klart i det øvre sjiktet av elektriske familiebiler, både på ytelse og trolig pris. I Europa vil den konkurrere med modeller som Audi Q4 e-tron, BMW iX1 og ikke minst Tesla Model Y — men med et langt mer uttalt sportslig profil enn de fleste i klassen.

For Norge er A390 en interessant kandidat. Det norske elbilmarkedet har stor appetitt på nettopp høytytende elbiler i crossover-format, og Alpine har allerede et visst fotfeste her etter A290-lanseringen. Men offisielle norske priser og leveringstidspunkt er per nå ikke bekreftet. Alpine har varslet internasjonal lansering mot slutten av 2026.

Det store spørsmålet er om Alpine faktisk klarer å gi en to-tonns crossover nok sportslig sjel til at det merkes der det teller — på en svingete landevei, ikke bare på et spesifikasjonsark. Autocarog Elektroauto-newshar begge vært bak rattet, og de kommende månedenes tester vil gi et langt klarere svar. Hva tenker du — har den moderne Alpine-formelen livets rett, eller er to tonn for mye å bære for et merke bygget på letthet?