Hurtiglading er effektivt — men ikke perfekt. En ny test fra den tyske bilistorganisasjonen ADAC, der fire populære elbiler ble målt under ulike forhold, viser at de totale energitapene ved DC-lading ligger mellom fem og 15 prosent av det som hentes fra nettet. Den viktigste enkeltfaktoren er temperatur.
Hvor forsvinner energien — og hvorfor varierer det så mye?
Bilene ADAC testet var Hyundai IONIQ 6, Renault Mégane E-Tech, Tesla Model Y og VW ID.3. Hver bil ble ladet med 30 kWh under tre ulike ladescenarier, og tapene ble målt fra strømnettet fram til det som faktisk havnet i batteriet.
Det er nyttig å forstå hva som skjer i det øyeblikket du kobler til en hurtiglader: ved DC-lading skjer omformingen fra vekselstrøm til likestrøm allerede i ladestasjonen, ikke inne i bilen. Det betyr at selve laderen i snitt sto for tre prosent av tapene. Resten — og det er her variasjonen virkelig slår ut — skjer inne i bilsystemet og skyldes primært batteri- og omgivelsestemperaturen.
Et kaldt batteri som trenger forvarming før det kan ta imot strøm effektivt, krevde i testen mellom to og åtte prosent ekstra energi fra ladestasjonen. Denne energien går til å varme batteriet, ikke til å lade det — og du betaler for den likevel. ADAC konkluderer med at tapene henger tydelig sammen med batteri- og omgivelsestemperaturen.
Det samlede spennet på 5–15 prosent reflekterer altså ikke én enkelt konstruksjonsfeil, men summen av omformingstap i stasjonen og temperaturavhengig batterivarming. En bil som lades i sommervarme med et allerede oppvarmet batteri, vil ligge i den nedre enden. Den samme bilen på en kald vinterdag kan komme betydelig høyere.
For deg som hurtiglader jevnlig, er dette noe å ha i bakhodet: ladeoperatørene fakturerer per kWh levert fra stasjonen, inkludert alt som går til varming og omforming. Den faktiske kostnaden per kilometer er med andre ord noe høyere enn det batterikWh-prisen alene antyder — særlig på vinterkjøring.
ADACs fulle resultater og metodedetaljer er tilgjengelig i den opprinnelige studien på adac.de. Spennet på 5–15 prosent er moderat sammenlignet med ladingen hjemme, der omforming i bilens egen AC-lader gjerne gir noe av de samme tapene — men DC-ladingen gjør altså ikke nødvendigvis regnestykket verre totalt sett, bare annerledes fordelt mellom lader og bil.
