Styret i Morrow Batteries ASA begjærte onsdag 6. mai oppbud. Konkursen gjelder også datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS. Fabrikken i Arendal, åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre i august 2024, holder altså stengt etter knapt to år i drift. Det er en av de mest kostbare industrikollapsene i nyere norsk historie.
Hva er Morrow Batteries?
Morrow Batteries ASA ble etablert i 2020 med ambisjon om å bli en sentral europeisk leverandør av litium-ion-batterier – med fokus på LFP- og LNMO-X-teknologi for energilagring og elektriske kjøretøy. Selskapets fortrinn skulle være 100 prosent fornybar energi i produksjonen og nærhet til det europeiske markedet. Fabrikken i Arendal ble kjernen i planene.
Pengene som gikk tapt
Den totale summen som er pumpet inn i Morrow er betydelig. Ifølge selskapets egen pressemelding inkluderer dette:
Egenkapitalinnskudd fra aksjonærer: ca. 3,3 milliarder kroner – fra Å Energi, Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest, Nysnø og Noah. Å Energi var største aksjonær med nær halvparten av aksjene og meldte allerede i februar at de regnet milliard-investeringen som tapt.
Aksjonærlån og lånegarantier: over 500 millioner kroner.
Innovasjon Norge: to lån på totalt 550 millioner kroner – gitt i desember 2024 som 400 millioner fra ordningen Grønn industrifinansiering og 1,1 milliarder på kommersielle vilkår. Av de 550 millionene er nærmere 300 millioner benyttet.
Offentlige tilskudd: 202 millioner kroner fra europeisk og norsk offentlig virkemiddelapparat.
Siva – statlig industriell eiendomsinvestor – har investert 542 millioner kroner i oppføring av fabrikkbygget som leies ut til Morrow.
Årsaken: et marked som ble langt verre enn ventet
Styrets pressemelding beskriver en kombinasjon av faktorer: en kapitalintensiv tidligfase, et globalt batterimarked preget av overkapasitet og prispress, økte kapitalkostnader, forsinkelser i industrialiseringsprosessen og et mer tilbakeholdent investeringsmarked. Til tross for pågående prosesser med potensielle industrielle investorer lot ingen av dem seg fullføre innenfor likviditetssituasjonens tidsrammer.
– Vi har jobbet intenst for å finne en bærekraftig løsning, men har ikke lyktes med å sikre tilstrekkelig finansiering innenfor tilgjengelig tidsramme, sier styreleder Ann Christin Andersen.
Morrow hadde nylig inngått en langsiktig rammeavtale med det finske selskapet Proventia Oy, og hadde i tillegg inngått sin første kommersielle avtale med forsvarsindustrien – levering av batterier til et tysk selskap. Det var heller ikke nok.
Den politiske debatten starter umiddelbart
Frp-leder Sylvi Listhaug ber regjeringen redegjøre for statens totale tap. – Jeg sa da dette lånet ble gitt Morrow at regjeringen handler her mot bedre vitende og må stå til ansvar dersom dette ender opp som nok et luftslott. Nå er det på tide at regjeringen svarer på hva Morrow-fiaskoen har kostet norske skattebetalere, sier Listhaug.
– I dag er det først og fremst en trist dag for de ansatte i Morrow som akkurat har fått denne beskjeden, sier Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
I januar 2026 – knapt en måned etter at Innovasjon Norge hadde innvilget 1,5 milliarder – ble utvidelsen av fabrikken satt på pause og mellom 50 og 60 ansatte sagt opp. Konkursen kom derfor ikke som noen overraskelse for alle som fulgte selskapet tett.
Del av et bredere nordisk batterikollaps
Morrow er ikke alene. Det svenske selskapet Northvolt gikk konkurs i mars 2025 etter å ha brent gjennom milliarder av dollar i investorkapital. Batteriindustrien i Europa er under massivt press fra kinesiske produsenter – særlig CATL og BYD – som produserer langt billigere og med langt større skalafordeler enn europeiske oppstartselskaper kan matche.
For norske skattebetalere er Morrow-konkursen et konkret eksempel på hva som kreves – og hva som kan gå galt – når staten forsøker å bygge opp en europeisk batteriverdikjede. Den politiske debatten om statlig risikokapital til grønn industri vil fortsette lenge etter at dørene i Arendal lukkes.
