Mer enn halvparten av tyske elbileiere spiser eller snacker mens bilen lader. Det viser en fersk undersøkelse fra mars 2026, gjennomført av analyseinstituttet Civey på oppdrag fra forsikringsselskapet DA Direkt. Studien har fått mye oppmerksomhet – blant annet fordi oppdragsgiveren valgte å gi fenomenet et eget navn: «Ladepositas».
Hva gjør folk mens bilen lader?
Civey intervjuet i mars 2026 totalt 1 000 elbileiere og 2 500 tyske bilister over 18 år. Blant elbileierne oppga mer enn halvparten at de spiser eller snacker under ladingen. 31 prosent benytter tiden til å handle eller gjøre ærend, 25 prosent hviler eller prøver å sove, mens kun 6 prosent bruker pausen til bevegelse – en spasertur eller litt tøying.
Forklaringen er ikke nødvendigvis usunn trang, men heller manglende alternativer. Studien peker på at mange ladepunkter tilbyr dårlig oppholdskomfort: ingen toaletter, ingen overbygg mot regn eller sol, lite å gjøre. Når omgivelsene er upraktiske, ender mange med å sitte i bilen og spise – og ikke nødvendigvis det sunneste tilgjengelige.
«Kjedsomhet under lading gjør åpenbart sulten. Og når omgivelsene er ukomfortable, snacker man gjerne i bilen – ikke sjelden for mye, for fett og for søtt. På sikt kan det bidra til overvekt», sier Silvia Künnemann, produktsjef hos DA Direkt, i pressemeldingen.
Et nyord – men ikke en vitenskapelig diagnose
«Ladepositas» er et begrep DA Direkt selv har laget – en sammentrekning av «lading» og «fedme» (på tysk «Adipositas»). Det er ikke en medisinsk eller vitenskapelig betegnelse, og den er ikke i bruk i fagmiljøer. Det er en kommunikasjonsstrategi fra et forsikringsselskap, og det er verdt å ha i bakhodet når man leser tallene.
Studien er heller ikke uten metodiske forbehold. Den er gjennomført i Tyskland, med tyske respondenter og tysk ladeinfrastruktur som bakteppe. Den sier ingenting om norske elbileiere direkte – men gir likevel et interessant blikk på atferdsmønstre som kan være gjenkjennelige også her.
Den andre siden: elbilister er mer avslappede enn man tror
Studien inneholder også funn som nyanserer bildet. 86 prosent av elbileierne sier de synes et ladestopp på inntil 20 minutter er greit – forutsatt at de i løpet av den tiden kan lade nok til å kjøre minst 200 kilometer videre. 35 prosent er fornøyde selv om stoppet tar opptil 30 minutter.
Til sammenligning oppgir 43 prosent av bensindrivne bilister at de maksimalt ville tolerere 10 minutters ladestopp – et hypotetisk spørsmål for dem, men likevel illustrerende for forventningsgapet mellom de to gruppene.
«Erfaringen endrer forventningene. Elbilister aksepterer lengre ladetider så lenge ladefarten og rekkevidden er på plass. Da blir ladestoppet en planbar del av reisen», sier Künnemann.
Infrastrukturen er problemet – ikke bare vanene
Det største smertepunktet i studien er ikke snackingen, men ladeinfrastrukturen selv. Blant de vanligste klagene: uoversiktlige priser og betalingsløsninger, for få hurtigladere og dårlig oppholdskvalitet. Kun 38 prosent av elbileierne er fornøyde med ladeinfrastrukturen slik den er i dag – og blant bensinbilister er det bare 10 prosent som tror tilbudet er tilstrekkelig.
En fjerdedel av elbileierne etterlyser spesifikt flere hurtigladere – en mangel som blir mer synlig etter hvert som stadig flere biler kan lade med over 400 kW toppeffekt. Betalingssystemene trekkes frem av hver andre respondent: krav om egne apper, manglende kortbetaling og uklare priser gjør hverdagen unødvendig komplisert.
Relevant for norske elbilister?
Norge og Tyskland er forskjellige markeder. Norsk ladeinfrastruktur – særlig langs riksveier – er generelt bedre utbygd enn i mange europeiske land, og norske elbilister er vant til å planlegge stopp. Men problemstillingen er ikke fremmed: ladepauser på 20–30 minutter finnes her også, og plasseringen av ladepunkter ved bensinstasjoner, kjøpesentre og gatekjøkken er ikke tilfeldig.
Det tyske tallmaterialet gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om norsk atferd, men det antyder at ladeinfrastrukturens kvalitet – ikke bare antall ladepunkter – påvirker hva folk faktisk gjør under stoppen. Toaletter, overbygg, sittemuligheter og enkel betaling er ikke luksus. Det er det som avgjør om en pause blir en god pause.
