Forsikringspremiene på bil stiger, og det er særlig én gruppe sjåfører som merker det ekstra godt: eiere av nyere merker der reservedeler er vanskelig å få tak i og bruktprisen er uforutsigbar. Verst stilt er de som har kjøpt seg inn i merker som ennå ikke har etablert seg ordentlig i det norske markedet.
Deleproblemer og usikker bruktverdi driver prisene opp
Ifølge Broom/TV2 er situasjonen verst for eiere av nyere merker som relativt nylig har etablert seg i det norske markedet — deriblant flere kinesiske produsenter. Forsikringsselskapene priser risiko, og når det er uklart hva en bil faktisk er verdt om tre år — og når det tar lang tid å få tak i originaldeler — øker premien tilsvarende.
Det handler om to sammenvevde problemer. Hvis bilen totalskades, må forsikringsselskapet utbetale markedsverdien. For merker der bruktmarkedet er tynt eller umodent, er det vanskelig å fastslå hva den verdien faktisk er — og usikkerhet koster penger. I tillegg: mangler verkstedene tilgang på deler, tar reparasjonen lengre tid. Det betyr lengre leiebilperioder og høyere totalkostnad per skade.
Merker med tette leverandørnett, lokale delslager og veldokumenterte bruktpriser — som Toyota og Volkswagen — har et åpenbart fortrinn her. Et nytt merke uten det samme nettverket starter i praksis med en risikopremie innebakt i forsikringen fra dag én.
Elbilspesifikke faktorer gjør det enda mer komplisert
For elbiler kommer noen ekstra variabler på toppen. Batteriskader er potensielt svært kostbare — reparasjon eller utskifting av et batteri kan i seg selv koste flere hundre tusen kroner, og i mange tilfeller totalerklæres bilen selv ved skader som ville vært overkommelige på en fossilbil. Forsikringsselskapene har foreløpig begrenset statistikk på langtidsutviklingen for mange av de nyere modellene, og når det er krevende å prise risikoen presist, tenderer selskapene mot å ta seg betalt for usikkerheten.
Verkstedkapasitet er også et reelt problem. Ikke alle merker har godkjente verksteder over hele landet, og noen modeller krever at bilen sendes til spesialiserte sentre. I mellomtiden tikker leiebilkostnadene — og de havner til syvende og sist i premien din.
Hva kan du gjøre som bilist?
Det mest konkrete rådet er å sjekke forsikringspremien før du kjøper bil — ikke etter. Forsikringsklassen varierer betydelig mellom modeller i samme segment og prisklasse, og et par tusen kroner lavere innkjøpspris kan fort spises opp av høyere forsikring over et par år.
For deg som allerede eier en bil fra et merke med deleproblemer, er det verdt å sammenligne tilbud fra flere selskaper. Selskapene priser risiko ulikt, og noen har mer erfaring med — og dermed bedre statistikk på — spesifikke merker enn andre. Bonusnivå, egenandel og hvilke tilleggsdekkinger du faktisk trenger er alle variabler du kan justere for å holde premien nede.
Etablerte merker — fordeler for forsikringen
- Tette leverandørnett gir rask tilgang på reservedeler
- Veldokumenterte bruktpriser gjør det lett å fastsette markedsverdi
- Mange godkjente verksteder reduserer leiebilkostnadene
- Lang skadesstatistikk gir selskapene trygghet til å prise lavere
Nyere og ukjente merker — verdt å merke seg
- Tynt bruktmarked gir usikker verdsetting ved totalskade
- Deleproblemer forlenger reparasjonstid og øker leiebilkostnader
- Begrenset verkstednettverk kan kreve transport til spesialiserte sentre
- Elbilbatterier kan koste flere hundre tusen kroner ved alvorlig skade
Den underliggende trenden er ikke forbigående. Så lenge reservedelstilgangen er begrenset og bruktmarkedet for nye merker er umodent, vil forsikringsselskapene prise inn den risikoen. For merker som etablerer seg skikkelig — med lokale lagre, godkjente verksteder og et aktivt bruktmarked — vil premiene over tid bevege seg nedover mot nivået til de veletablerte aktørene. Inntil da betaler bileierne regningen.
