BYD har varslet et europeisk nettverk av superraske 1 500 kW-hurtigladere under navnet Flash Charger. I England oppgir den kinesiske bilgiganten 50 pence – rundt 6,60 norske kroner – per kilowattime som et «mål i en ideell verden». Det er langt fra billig, og det er heller ikke sikkert at strømnettene i Europa faktisk tåler belastningen.
Fra 10 til 70 prosent på fem minutter
Tallene BYD oppgir er slående: Flash Charger skal klare å lade en Denza Z9– et av BYDs søstermerker – fra 10 til 70 prosent på bare fem minutter. Det er en ladeeffekt som er dramatisk høyere enn toppsjiktet vi finner i dag. De raskeste hurtigladerne i Europa – og på det norske markedet – leverer gjerne mellom 150 og 350 kW. En lader på 1 500 kW er altså fire til ti ganger kraftigere.
For at dette skal fungere i praksis kreves det to ting samtidig: biler som faktisk aksepterer så høy ladeeffekt, og et strømnett som klarer å levere den. Det er det sistnevnte som allerede byr på problemer.
Prisnivået er et mål – ikke et løfte
I et intervju med britiske Autocar Presiserer Bono Ge, landesjef for BYD i Storbritannia, at 50 pence (rundt 6,60 kr) per kWh er satt som et mål under ideelle forhold – ikke en garantert sluttsum. Hva prisen faktisk ender på når nettverket rulles ut, er foreløpig uklart.
Til sammenligning ligger de fleste kommersielle hurtigladere i Norge i dag på rundt 5–8 kroner per kWh, avhengig av nettverk og abonnement. Et prisnivå rundt 6–7 kroner ville altså ikke vært spesielt konkurransedyktig – men det er heller ikke usannsynlig at prisen kan bli høyere, gitt den ekstreme ladeeffekten og kostnadene knyttet til infrastruktur.
For å lette inngangsterskelen i Storbritannia loves britiske Denza-eiere 18 måneder med gratis lading Via Flash Charge-nettverket når det engang åpner. Slike fordeler er altså foreløpig knyttet til ett marked og ett merke – og det er ikke kjent om tilsvarende tilbud vil komme til Norge.
3 000 ladestasjoner i Europa innen 2027 – men ikke alle land er med
BYDs ambisjon er å installere de første 3 000 Flash Charger-stasjoner Rundt om i Europa i løpet av 2027. Det er en betydelig satsing på papiret, men hvilke land som faktisk er med i den første fasen, er ikke bekreftet. Teknologien er ennå ikke lansert kommersielt.
Utfordringen er heller ikke bare logistikk. I Danmark har bilorganisasjonen FDM allerede advart om at det danske strømnettet ikke er dimensjonert for ladeeffekter i denne klassen – og det er grunn til å tro at lignende problemstillinger gjelder for store deler av Europa. En enkelt 1 500 kW-lader i bruk trekker på noen få minutter mer strøm enn mange husholdninger bruker i løpet av en hel dag. Det stiller svært høye krav til lokal nettkapasitet.
Dette vet vi
- BYDs Flash Charger har en maksimal effekt på 1 500 kW.
- Denza Z9 skal lades fra 10 til 70 prosent på fem minutter – ifølge BYDs egne tall.
- Målpris er oppgitt til 50 pence (ca. 6,60 kr) per kWh i Storbritannia – men dette er et mål, ikke et bindende beløp.
- Britiske Denza-eiere tilbys 18 måneder gratis Flash Charge-lading i oppstartsfasen.
- BYD planlegger 3 000 slike stasjoner i Europa innen 2027.
Dette er uavklart
- Hvilke europeiske land som er med i første utbyggingsfase.
- Om den oppgitte strømprisen faktisk lar seg realisere.
- Hvilke bilmodeller som vil støtte 1 500 kW ladeeffekt i praksis.
- Om og når slike ladere eventuelt kommer til Norge.
- Hvordan strømnettene i aktuelle land skal håndtere den enorme belastningen.
Er Norge klar for dette?
Norge har et av Europas tetteste hurtigladernettverk, men også her er nettkapasitet en kjent flaskehals – særlig utenfor de store byene. Utbygging av hurtigladepunkter krever allerede betydelige investeringer i strøminfrastruktur, og dette er et tema som diskuteres aktivt i bransjen. En lader på 1 500 kW ville skjerpe disse utfordringene betraktelig.
Det er også verdt å merke seg at Flash Charger i første omgang ser ut til å være myntet på BYDs egne merker – og da spesielt Denza. For deg som kjører en Ioniq 5, ID.4 eller en annen vanlig elbil, er dette foreløpig mest relevant som et signal om hvilken retning teknologien tar. Selv de raskeste ladbare bilene på det norske markedet i dag er ikke i nærheten av å akseptere slike effektnivåer.
Teknologien beveger seg raskt, og BYDs satsing kan på sikt presse andre aktører til å heve latte også for ladeinfrastrukturen. Men mellom en ambisiøs presentasjon og faktisk tilgjengelig, rimelig hurtiglading i Norge er det fremdeles et godt stykke å gå – både for strømnettene og for bilene som skal bruke dem.
Det store spørsmålet er om ekstrem ladeeffekt faktisk vil bli billigere over tid, eller om vi er i ferd med å få et nytt og dyrere prissegment for «ultrafast» strøm. Norske elbilister har vært vant til relativt lave ladepriser – og det er ikke gitt at den vanen overlever neste generasjon ladeteknologi.
