Tesla Roadster Rocket bruker trykkluft og ti dyser til å løfte seg fra bakken og manøvrere i luften. Under presentasjonen i Texas viste Tesla hvordan bilen kunne sveve, rotere og lande kontrollert. Bak den spektakulære oppvisningen ligger teknologi hentet fra romfarten – men Rocket er noe ganske annet enn en vanlig, veigodkjent sportsbil.
Da Tesla avduket den nye Roadster 15. oktober, var det først og fremst de oppsiktsvekkende manøvrene og akselerasjonstallene som stjal oppmerksomheten. Vi har allerede omtalt selve premieren og de tre versjonene av bilen. Men det mest interessante spørsmålet står igjen: Hvordan får man egentlig en elektrisk sportsbil til å oppføre seg som et lite romfartøy?
Ingen rakettdrivstoff – bare ekstremt komprimert luft
Navnet Rocket kan gi inntrykk av rakettmotorer som brenner drivstoff. Slik fungerer ikke systemet Tesla har utviklet sammen med SpaceX. I stedet benytter bilen såkalte kaldgassdyser, som skaper skyvekraft ved å slippe komprimert gass ut gjennom spesialutformede munnstykker i svært høy hastighet.
Prinsippet er enkelt: Når gassen skytes ut i én retning, presses bilen i motsatt retning. Det er den samme grunnleggende fysikken som får en rakett til å bevege seg, men uten forbrenning. Energien er allerede lagret i gassen gjennom komprimeringen.
Under presentasjonen forklarte Teslas visepresident for kjøretøyutvikling, Lars Moravy, at flysystemet benytter to komposittforsterkede trykkbeholdere med et samlet volum på 600 liter. Ifølge Moravy rommer de rundt 250 kilo komprimert luft, som fordeles til ti dyser.
Beholderne bygger på samme teknologiske prinsipp som trykktanker SpaceX benytter i romfarten. Et sterkt innerkammer omsluttes av komposittmateriale, blant annet karbonfiber, for å tåle svært høyt trykk uten at vekten blir unødvendig stor. I en sportsbil, der hvert ekstra kilo påvirker ytelsen, er dette særlig viktig.
Fire hoveddyser er plassert bakerst på bilen. Disse kan gi skyvekraft fremover uten å overføre kreftene gjennom dekkene. Rocket har i tillegg dyser som kan gi løft og kontrollere bilens bevegelser mens hjulene ikke har kontakt med bakken. Ved å regulere skyvekraften fra de forskjellige dysene kan systemet påvirke både høyde, retning og rotasjon.
To teknologier som gjør helt forskjellige jobber
Det er viktig å skille mellom de to systemene Tesla viste frem. Viftene under bilen skaper undertrykk og trekker Roadster mot underlaget. Kaldgassdysene gjør det motsatte: De kan presse bilen fremover, oppover eller til siden.
Viftesystemet gjør det mulig å skape et kraftig marktrykk selv ved svært lav hastighet. Tesla oppgir at det kan generere en kraft tilsvarende omtrent det dobbelte av bilens egen tyngde. Det forklarer hvordan Roadster kunne kjøre opp den buede rampen og bli hengende nesten opp-ned. Det var altså ikke rakettdysene alene som holdt bilen fast mot konstruksjonen.
Først da bilen forlot rampen, overtok dysene oppgaven med å kontrollere bevegelsen gjennom luften og bremse fallet før landing.
Se Teslas demonstrasjon
Under arrangementet ved SpaceX-anlegget i McGregor i Texas demonstrerte Tesla flere manøvrer. Den mest spektakulære var et hopp over en rekke parkerte Tesla-modeller, inkludert den høye Semi-lastebilen. Roadsteren roterte i luften før den landet på hjulene igjen.
Demonstrasjonen ble gjennomført uten en menneskelig fører om bord. Under en av sekvensene satt i stedet Starman-figuren i førersetet – en hilsen til den opprinnelige Tesla Roadster som SpaceX sendte ut i verdensrommet i 2018.
Hvorfor trenger Rocket et helt eget system?
Forskjellen mellom Rocket og den mindre ekstreme Thrust-utgaven ligger i hva dysene skal brukes til. Thrust har bakoverrettede dyser som gir ekstra akselerasjon. Rocket går langt videre ved å plassere dyser rundt bilen for å skape løft og kontrollere bevegelsene i luften.
Dette forklarer også hvorfor Rocket har bare ett sete, mens Performance og Thrust er tosetere. Flysystemet krever betydelig plass til trykkbeholdere, rør, ventiler og kontrollutstyr. Tesla har ikke offentliggjort en fullstendig oversikt over hvordan alle disse komponentene er plassert i den endelige Rocket-konfigurasjonen.
I en teknisk gjennomgang publisert av Tesla beskriver selskapet hvordan erfaringer fra SpaceX er overført til bilen. Å bruke kaldgassdyser i atmosfæren, fremfor i verdensrommets vakuum, har krevd egne løsninger for både maskinvare og styring.
Det er dessuten en vesentlig forskjell mellom å akselerere på bakken og å holde et tungt kjøretøy i luften. Under vanlig kjøring sørger dekkene for styring og stabilitet. Når bilen letter, må dysene alene kunne skape de nødvendige kreftene for å kontrollere bevegelsene. Det stiller store krav til hvor raskt og presist systemet regulerer skyvekraften.
Kan bilen fylle tankene selv?
En annen interessant detalj er at Tesla hevder at Roadster kan fylle opp trykkluftsystemet på egen hånd. Elon Musk forklarte under presentasjonen at bilen ikke trenger et separat drivstoff som må etterfylles etter hver manøver.
Det betyr imidlertid ikke at skyvekraften er gratis eller ubegrenset. Å komprimere luft til svært høyt trykk krever energi. Etter at trykkluft er brukt, må energilageret bygges opp igjen før den samme skyvekraften er tilgjengelig.
Tesla har foreløpig ikke oppgitt hvor lang tid en slik oppfylling tar, hvor mye strøm den krever, eller hvor mange flymanøvrer bilen kan utføre med fulle beholdere. Dette er avgjørende opplysninger dersom teknologien skal vurderes som noe mer enn en spektakulær demonstrasjon.
Rocket er ikke godkjent for offentlig vei
For norske bilinteresserte er det kanskje den viktigste begrensningen. Tesla beskriver selv Rocket som en versjon med fullverdig flysystem, men opplyser samtidig at den ikke er godkjent for bruk på offentlig vei. Den skal dessuten bare tilbys inviterte kunder, og tilgjengeligheten vil variere mellom markeder.
Det er med andre ord ikke snakk om en vanlig Roadster med et ekstra tilvalg som en norsk kunde uten videre kan bestille. Selv om teknologien skulle bli tilgjengelig for private eiere, gjenstår spørsmål om godkjenning, sikkerhet og hvor slike manøvrer lovlig kan gjennomføres.
Tesla har heller ikke dokumentert hvordan flysystemet vil fungere under ulike værforhold, ved gjentatt bruk eller dersom en komponent svikter under en manøver. Under presentasjonen understreket Musk selv at bilen ikke nødvendigvis er utviklet med sikkerhet som fremste prioritet.
På Teslas offisielle Roadster-side skilles Rocket tydelig fra de mer ordinære variantene. Selskapet har pekt mot produksjonsstart i 2028, men har ikke presentert noen bindende leveringsplan for Rocket eller bekreftet om den vil bli tilgjengelig for norske kunder.
Mer enn et stunt – men fortsatt langt fra en vanlig bil
Roadster Rocket viser hvor langt Tesla og SpaceX er villige til å gå for å utfordre grensene mellom bilteknologi og romfart. Kaldgassdyser er ikke en ny oppfinnelse, men kombinasjonen av elektrisk drivlinje, kraftig sugesystem og aktiv kontroll av skyvekraften gir Roadster egenskaper som tradisjonelle sportsbiler ikke har.
Samtidig er det viktig å holde forventningene på bakken. Tesla har demonstrert at en spesialutviklet prototype kan utføre korte flymanøvrer under kontrollerte forhold. Selskapet har ennå ikke vist at den samme teknologien kan brukes trygt, gjentatte ganger og med en fører bak rattet.
For de fleste bilkjøpere vil Rocket derfor først og fremst være et fascinerende teknologisk eksperiment. Men dersom Tesla lykkes med å gjøre løsningen pålitelig, kan den også gi ny kunnskap om hvordan skyvekraft kan brukes til å forbedre akselerasjon og kontroll i fremtidige elektriske sportsbiler. Det er kanskje den mest interessante delen av Roadster-prosjektet – også for dem som aldri kommer til å eie en Rocket.
