Tesla skal ha fremlagt kraftig overdrevne sikkerhetsstatistikker for sitt Full Self-Driving-system til veimyndigheter i Sverige og Nederland, som ledd i en lobbykampanje for å få FSD godkjent i Europa. Det avslører Reuters i en større granskning basert på korrespondanse hentet ut gjennom offentlighetskrav — og uavhengige trafikksikkerhetsforskere som har gjennomgått tallene, beskriver dem som direkte villedende.
Regnestykket bak «32 000 reddede liv»
Blant påstandene Tesla presenterte for myndighetene var at FSD «kunne ha reddet 32 000 liv». Ifølge Reuters bygger dette tallet på en forutsetning om at hvert eneste kjøretøy i USA — inkludert lastebiler, busser og motorsykler — ville bli erstattet av en Tesla med FSD aktivert. Uavhengige forskere har kalt beregningen absurd og uten rot i virkeligheten, blant annet fordi den ignorerer fundamentale forskjeller i kjøretøytype, kjøremønstre og faktiske ulykkesstatistikker.
Det er også Teslas kjerneargument om at FSD er «opptil ti ganger tryggere enn menneskelige sjåfører» som nå angripes. En tidligere Reuters-rapport fra slutten av mai konkluderte med at sammenligningene hviler på ugyldige datagrunnlag, og at de reelle sikkerhetstallene er blåst opp med en faktor på tre. Det er altså disse omstridte tallene Tesla deretter brukte som underlag overfor europeiske regulatorer.
Tredje del av en større granskning
Mandag publiserte Reuters det som er den tredje i en serie undersøkelser av Teslas europeiske FSD-kampanje. En rapport fra mai avdekket at regulatorer i Sverige, Finland, Danmark og Norge allerede hadde reist bekymringer om systemet — særlig at FSD tenderer til å overskride fartsgrenser, at det presterer dårlig på glatt og isete veidekke, og at selve produktnavnet kan gi inntrykk av mer autonomi enn teknologien faktisk leverer. Den andre rapporten gikk inn i datakvaliteten bak sikkerhetspåstandene. Den tredje viser nå at Tesla aktivt brukte de samme, omstridte tallene som lobbymateriell overfor myndighetene.
Den svenske Transportstyrelsen er tydelig på hva de synes om det: «Vi ser bortom prangende overskriftstall», uttalte etaten til Reuters — en formulering som antyder at de har møtt markedsføringen med en viss skepsis. Også nederlandske regulatorer skal ha mottatt og gjennomgått Teslas dokumentasjon.
Ikke selvkjøring, men heter «Full Self-Driving»
En del av frustrasjonen fra regulatorene handler om selve produktnavnet. Full Self-Driving er Teslas mest avanserte førerassistansepakke, og i USA opererer den i dag som et betalt abonnement. Til tross for navnet kjører ikke bilen seg selv — systemet krever aktiv oppmerksomhet fra sjåføren og omtales gjerne som «FSD Supervised» i Teslas egen kommunikasjon. Det er et avansert kjøreassistentsystem, ikke autonom kjøring i teknisk forstand.
At produktet heter «Full Self-Driving» mens det i realiteten krever kontinuerlig menneskelig overvåking, er nettopp noe regulatorene i blant andre Norge og Danmark har reagert på. Bekymringen er at det kan skape farlige misforståelser hos sjåfører om hva de faktisk kan overlate til bilen.
Dette vet vi
- Tesla sendte egne sikkerhetsanalyser om FSD direkte til myndigheter i Sverige og Nederland som del av en lobbykampanje for europeisk godkjenning.
- Uavhengige trafikksikkerhetsforskere sier tallene bygger på urealistiske forutsetninger og ikke gir et sannferdig bilde av teknologien.
- Teslas påstand om at FSD er opptil ti ganger tryggere enn mennesker skal ifølge forskere være blåst opp med en faktor på tre.
- Regulatorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark har tidligere løftet bekymringer om FSDs fartsgrenseoverskridelser, vinterprestasjoner og produktnavnets villedende effekt.
Dette er uavklart
- Hvordan europeiske tilsynsmyndigheter vil vekte avsløringene i den videre godkjenningsprosessen.
- Om og når FSD i noen form vil bli godkjent for bruk på norske og europeiske veier.
- Hvilke endringer Tesla eventuelt må gjøre — i produktet, navngivingen eller dokumentasjonen — for å møte europeiske krav.
- Tesla har per nå ikke kommentert de siste avsløringene offentlig.
Hva betyr dette for norske Tesla-eiere?
For norske bilister er dette relevant av en konkret grunn: FSD er foreløpig ikke godkjent for bruk i Europa, og Tesla jobber aktivt for å endre på det. Norge er ikke EU-medlem, men følger i stor grad europeisk kjøretøyregulering. Ifølge Reuters-granskingen fra mai er Statens vegvesen blant de nordiske myndighetene som har uttrykt bekymring for systemet.
Tesla tilbyr i dag Autopilot og det mer avanserte Enhanced Autopilot på norskregistrerte biler, men FSD-abonnementet som amerikanske kunder betaler for, er altså ikke tilgjengelig her. Det er nettopp denne godkjenningsprosessen avsløringene handler om — og tre kritiske Reuters-rapporter på like mange uker gjør neppe veien til europeisk godkjenning kortere.
Det større spørsmålet saken reiser, er hvor grensen går for hva bilprodusenter kan presentere som fakta når de lobbyer overfor myndigheter. Automatisering av kjøring er på vei uansett — men hvem som bestemmer hvilke sikkerhetspåstander vi kan stole på, er en diskusjon som knapt har begynt. Europeiske regulatorer har til nå vist seg langt mer tilbakeholdne enn sine amerikanske motparter. Etter tre kritiske Reuters-rapporterer det neppe blitt enklere for Tesla å overbevise dem.
