To sjåfører kan kjøre nøyaktig samme elbil – og likevel betale svært ulikt for å holde den ladet. Nå advarer svenske forskere om et nytt problem i elbilomstillingen: «ladefattigdom». De som ikke kan lade hjemme, risikerer ifølge studien å betale 56 prosent mer enn de som kan koble til i egen garasje eller på innkjøringen.
Hvem betaler mest – og hvorfor?
Elbilens store forbruksfordel er billig energi. Men den fordelen forutsetter at du faktisk kan lade hjemme, der strømmen er rimeligst. Bor du i blokk, leier bolig eller mangler fast lademulighet av andre grunner, er offentlig lading det eneste alternativet – og der er prisene en helt annen historie. Carup.se omtaler advarselen fra svenske forskere som dokumenterer prisgapet og setter begrepet «laddfattigdom» på kartet i den pågående svenske elbildebatten.
Prisgapet på 56 prosent er ikke knyttet til bilmerke, kjørestil eller rekkevidde – det er et strukturelt skille mellom dem med og uten tilgang til hjemmelading. Det gjør det til et sosialt spørsmål like mye som et teknisk spørsmål: de som fra før har minst fleksibilitet i boligvalg og økonomi, risikerer systematisk å betale mer for nøyaktig den samme elbilkjøringen.
Høye ladepriser og mangel på tilgjengelige ladepunkter slår altså hardest mot dem som ikke har mulighet til å lade hjemme – og dermed er mest avhengige av det offentlige ladenettet.
Spørsmålet er særlig relevant nå som elbilmarkedet modnes og stadig flere med mer sammensatte boforhold anskaffer seg elbil. Hvis den billigste energiformen i praksis bare er billig for dem som allerede bor romslig og eier eget hjem, svekkes et av de sterkeste salgspunktene for elektrisk mobilitet.
Hvem som kontrollerer prisnivået på offentlig lading, og på hvilke vilkår, er direkte relevant for hvor mye «ladefattigdom» faktisk koster i praksis.
Forskningen er svensk, men mekanismen er den samme uansett land: så lenge hjemmelading er vesentlig rimeligere enn offentlig lading, vil tilgangen til hjemmelading avgjøre om elbilen faktisk blir billig i drift. Et prisgap på 56 prosent er nok til å spise opp en betydelig del av de driftsbesparelsene som ellers taler for å velge elektrisk.
