Syv EU-land tar i et felles brev til orde for å stoppe ytterligere svekkelse av EUs klimaregler for bilbransjen. Frankrike, Spania, Portugal, Nederland, Luxembourg, Sverige og minst ett land til advarer mot å undergrave regelverket som skal fase ut nye fossilbiler, og kaller det en «strategisk feil» å svekke forutsigbarheten for industrien.
Energikrisen styrker argumentene for raskere omstilling
Brevet kommer som svar på økt press om å myke opp EUs opprinnelige plan om at alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035. Etter tysk påtrykk la EU-kommisjonen i desember fram et reformforslag som ikke lenger inneholder et formelt forbud mot fossile motorer. I stedet foreslås det at bilprodusentene skal kutte CO₂-utslippene sine med 90 prosent sammenlignet med 2021-nivå, mens de resterende ti prosentene skal kompenseres gjennom ulike tiltak.
Men de syv landene mener at også dette går for langt i retning av fleksibilitet. De viser til den pågående energikrisen — med kraftig økte olje- og gasspriser etter Irankrigen — som bevis på at Europa må frigjøre seg fra fossile brensler. «Å redusere Europas avhengighet av fossile brensler er en absolutt nødvendighet,» heter det i brevet.
Landene mener at eventuelle fleksibilitetsordninger for produsentene må holdes «strengt begrenset» for å unngå at den allerede igangsatte overgangen til elbil bremses opp. De frykter at bilbransjen kan få for stort handlingsrom til å fortsette med fossil teknologi dersom regelverket utvikles ytterligere.
Liten sjanse for politisk enighet i 2026
Uenigheten i EU-systemet er større enn på lenge. Ifølge tyske Automobilwoche er sjansene små for å oppnå politisk enighet om de nye reglene i løpet av 2026. Diskusjonene pågår mellom EU-kommisjonen, medlemslandene, bilindustrien og ulike parlamentsgrupper — og de står langt fra hverandre.
Særlig den konservative partigruppen EVP presser på for ytterligere lettelser. I et utkast til rapport foreslår de at biler med forbrenningsmotor skal kunne godkjennes som utslippsfrie dersom de utelukkende bruker visse fornybare drivstoff. EVP vil også at plug-in-hybrider og såkalte «super-credits» for små elbiler skal telle mer i produsentenes CO₂-regnskap.
Kan utviklingen påvirke det norske elbilmarkedet?
Norge er ikke EU-medlem, men følger store deler av EUs regelverk gjennom EØS-avtalen — inkludert kjøretøyforskrifter. Diskusjonen i Brussel kan derfor få betydning for norsk bilavgiftsopplegg og fremtidig tilgang på elbiler og ladbare hybrider.
Dersom EU innfører nye unntak og spesialregler for fossile biler, kan det påvirke hvilke modeller produsentene prioriterer å utvikle — og dermed også hva som kommer til Norge. Siden nesten alle produsenter leverer biler til Norge etter EUs krav, vil endringer i det europeiske regelverket kunne merkes også her.
Foreløpig er det uklart når og hvordan EU klarer å samle seg om en felles linje. Det som i 2021 ble vedtatt som en tydelig vei mot nullutslipp i 2035, preges nå av stadige tilpasninger, utsettelser og diskusjoner om unntak.