En mekaniker i California har brukt to år og rundt 350 000 kroner på å bygge om en 1966 Ford Mustang til en fullt fungerende Tesla – komplett med Model 3-drivlinje, 15-tommers berøringsskjerm og selvkjøringssystemet Full Self-Driving. Det som gjør prosjektet unikt er ikke bare ombyggingen, men at FSD faktisk fungerer i en bil systemet aldri var designet for.
Hvem er mannen bak?
Yaro Shcherbanyuk eier Calimotive Auto Recycling i Rancho Cordova utenfor Sacramento – en bedrift som spesialiserer seg på brukte deler fra Tesla og Rivian. Det gir ham tilgang til komponenter de fleste hobbybyggere bare kan drømme om. Sommeren 2022 fant han en 1966 Mustang på Facebook Marketplace og bestemte seg for å sette i gang.
Han jobbet på prosjektet i rundt to år side om side med sin far Viktor og bror Daniel. Familien vurderte i utgangspunktet å bruke en Model S-drivlinje, men da bilen var stripet ned oppdaget Shcherbanyuk at Model 3-batteripakken passet nesten perfekt inn i det eksisterende karosseriet.
Hva er egentlig inni bilen?
Gulvet og setene fra en 2024 Tesla Model 3 er graftet inn i Mustang-karosseriet. Batterikassen er forkortet for å passe uten å endre bilens originale ytre dimensjoner – utenfra ser det fortsatt ut som en klassisk 1966 Mustang. Under skjuler det seg en tomotors Model 3-drivlinje med rundt 400 hestekrefter og et dreiemoment på 638 Nm, nok til å akselerere fra 0 til 100 km/t på omtrent 3,5 sekunder.
Inne i bilen: Model 3s 15-tommers berøringsskjerm som styrer alt og mottar oppdateringer over luften, Cybertrucks yoke-ratt, Teslas varmede og kjølte seter – og ladeporten plassert nøyaktig der bensinkappen opprinnelig satt. Under testkjøringen viste bilen 312 kilometer rekkevidde igjen ved omtrent 80 prosent batteri. Energiforbruket er målt til 258 Wh/mil – tilsvarende eller bedre enn en standard Model 3, til tross for at Mustangens karosseri er langt mindre aerodynamisk.
Derfor er FSD-biten teknisk bemerkelsesverdig
Det virkelig overraskende er ikke drivlinjen – det er programvaren. Shcherbanyuk monterte Teslas kameraarray på Mustangen og fikk Autopilot, Sentry Mode og Full Self-Driving (Supervised) til å fungere. Det gjør denne bilen til det som trolig er det første ikke-Tesla kjøretøyet i verden som kjører FSD.
Grunnen til at dette er teknisk interessant: Teslas nevrale nettverk er trent på data fra kameraer montert i svært spesifikke posisjoner på Tesla-biler. En 1966 Mustang har en helt annen karosseriform, takvinkel og monteringsgeometri – hvert eneste kamera sitter i en annen vinkel og høyde enn systemet er designet for. At FSD likevel fungerer, antyder at Teslas visuelle AI er mer robust og tilpasningsdyktig enn mange hadde regnet med, ifølge Electrek.
Den ironiske kontrasten til Teslas lisenseringsfiaskoer
Tesla har i flere år forsøkt å lisensiere FSD til andre bilprodusenter, uten at noen har takket ja. Ford-sjef Jim Farley avviste ideen kontant og sa Waymos system er overlegen. Musk innrømmet i fjor at etablerte bilprodusenter rett og slett ikke vil ha FSD. En liten reservedelsbutikk i California klarte det ingen bilprodusent har villet prøve – og til under 40 000 dollar i totalkostnad.
Del av et voksende marked
Tesla-drivlinjer har blitt standardvalget for entusiaster som vil konvertere klassiske biler til elektrisk drift. Selskaper som Arc Motor Company tilbyr Tesla-baserte klassiske elbilkonverteringer fra rundt 75 000 dollar – noe som gjør Shcherbanyuks 40 000-dollar-prosjekt til et rimelig alternativ. Det globale markedet for kjøretøykonverteringer ble verdsatt til 5,9 milliarder dollar i 2024 og forventes å vokse med 9 prosent årlig frem til 2034.
For norske elbilentusiaster med interesse for klassiske biler er dette et eksempel på hva som er mulig med tilgang til riktige komponenter og nok tålmodighet. Norsk regelverk for ombygging og godkjenning av kjøretøy er strengere enn i California, men interessen for elbilkonverteringer av klassiske biler er også her i vekst.
