Nesten alle elbiler føles kvikke fra stillestående. Men den tyske bilorganisasjonen ADAC peker på at det er en helt annen type akselerasjon som faktisk betyr noe for sikkerheten i trafikken – og der er ikke alle elbiler like imponerende.
Feil spørsmål, feil svar
Bilprodusentene markedsfører gjerne akselerasjonen fra 0 til 100 km/t som et mål på ytelse. ADAC mener dette er omtrent det minst relevante du kan måle for en vanlig bilkjøper. De færreste bilsituasjoner starter fra stillestående på åpen vei.
Det som faktisk avgjør om bilen er trygg i hverdagen, er ifølge ADAC akselerasjonen fra 60 til 100 km/t – altså påkjørings- og forbikjøringssituasjoner. Her mener ADAC at en tid mellom 5,5 og 8 sekunder bør være minstekravet for å håndtere disse situasjonene med god margin. Det tilsvarer en strekning på rundt 122 til 178 meter – sammenlignbart med lengden på et typisk motorveipåkjøringsfelt.
Øyeblikkelig dreiemoment hjelper ikke alltid
En av elbilens store fordeler er det øyeblikkelige dreiemomentet. Det gjør at selv elbiler med relativt lav nominell effekt kan føles energiske i bytrafikk. Men dette bildet endrer seg ved høyere hastigheter. Når farten er oppe, teller effekt og vekt mer enn øyeblikkelig dreiemoment – og elbiler er gjennomgående tyngre enn tilsvarende fossilbiler. Batteripakken legger til hundrevis av kilo som må akselereres på nytt fra 60 km/t.
Dacia Spring og Tesla Model S: to ytterpunkter
ADAC trekker frem to modeller som illustrerer spennet. Dacia Spring Electric 45 (den eldre 33 kW-versjonen) bruker 14,86 sekunder på å akselerere fra 60 til 100 km/t – og tilbakelegger 330 meter i løpet av det. En standard motorveiavkjøring er rundt 250 meter, noe som betyr at bilen i praksis ikke rekker å nå motorveihastigheten innen tilgjengelig plass.
I den andre enden: Tesla Model S, som klarer det samme på 1,64 sekunder og 36,4 meter. Det er selvsagt en ekstrem referanse, men den viser at elbiler spenner over et enormt spekter også i dette målet.
Viktig forbehold: Dacia Spring er allerede oppdatert
ADACs eksempel bygger på en eldre utgave av Spring som ikke lenger selges. Dacia opplyste i 2025 at Spring får nye motorvarianter på 52 kW / 70 hk og 75 kW / 100 hk, som erstatter de tidligere 33 kW og 48 kW-versjonene. Dacia beskriver selv endringen som et grep for bedre kjørbarhet utenfor byen, særlig mellom 80 og 120 km/t, i produsentens egen presentasjon. Likevel står ADACs hovedpoeng fast: det er ikke nok at en elbil føles lettbeint i lav fart.
Effekt som sikkerhetsspørsmål – med forbehold
ADAC er tydelige på at effekt i visse situasjoner er et sikkerhetsspørsmål, ikke bare et komfort- eller prestisjetema. En bil som akselererer raskt kan reagere bedre i kritiske situasjoner. Samtidig understreker organisasjonen at høy effekt i seg selv ikke gjør en bil trygg – og at behovet varierer med bruken. En liten bybil som sjelden forlater lave hastigheter, kan fungere fint med beskjeden motorisering. En familiebil som jevnlig kjører motorvei, fjelloverganger eller trekker tilhenger, bør ha større overskudd.
Hva betyr dette for norske elbilkjøpere?
I Norge er dette mer enn et akademisk poeng. Vi kjører mye motorvei, har korte påkjøringsfelt, kjøper med skiboks og henger, og møter kupert terreng og våt asfalt store deler av året. Mellomakselerasjon kan i slike situasjoner bety mer enn hva 0–100-tallet i brosjyren antyder.
ADACs råd er konkret: spør ikke etter 0–100-tiden. Sjekk 60–100-tiden og kontroller at bilen klarer det innen 8 sekunder – gjerne med realistisk last. Og bruk prøvekjøringen fornuftig: ikke bare rull rolig gjennom sentrum, men test hvordan bilen reagerer fra 60 til 100 km/t på en trygg strekning der trafikkbildet tillater det. ADACs fullstendige analyse finnes på adac.de.
