For første gang kjøres elbiler med faststoffbatterier på vanlige veier i Nord-Amerika. Teknologien som lenge har vært lovet som neste store sprang for elbiler, er i ferd med å bevege seg ut av laboratoriene og inn i virkelige tester.
Samtidig jobber batteriprodusentene med å få teknologien klar for masseproduksjon. Det taiwanske selskapet ProLogium har inngått en avtale med den franske leverandøren OPmobility for å utvikle komplette batterimoduler basert på faststoffceller – moduler som bilprodusentene kan evaluere for fremtidige elbilplattformer.
900 Wh/liter på cellenivå
ProLogium oppgir at deres keramiske faststoffceller har en energitetthet på 900 Wh/liter og en spesifikk energi på 380 Wh/kg. Ifølge selskapet tåler cellene mer enn 1200 ladesykluser og beholder over 95 prosent av ytelsen ved minus 20 grader.
Det er viktig å understreke at dette er tall målt på cellenivå. Når cellene skal pakkes inn i ferdigstilte batterimoduler med kjølesystem, strukturelle deler, elektriske forbindelser og batteristyringssystem, blir energitettheten lavere. Det er nettopp derfor OPmobility deltar i utviklingsarbeidet – selskapet har erfaring med å designe batterimoduler og batteripakker for bilprodusenter, og skal nå finne ut hvordan disse cellene fungerer når de bygges inn i en komplett løsning.
Fabrikk i Frankrike fra 2029
ProLogium har allerede levert ut over 800 000 celler fra sin gigafabrikk i Taoyuan på Taiwan, som åpnet i 2024. Nå planlegger selskapet å etablere produksjon i Europa. En fabrikk i Dunkirk i Frankrike skal etter planen begynne å bygges i 2026, med oppstart i siste kvartal 2028 eller første kvartal 2029, og full masseproduksjon fra andre kvartal 2029.
Det betyr at selv om teknologien nå testes ute blant vanlig trafikk, vil det ta tid før disse batteriene blir tilgjengelige i biler du faktisk kan kjøpe. Foreløpig finnes det ingen konkret informasjon om når vi kan forvente biler med faststoffbatterier i Norge, eller hva de vil koste.
Hva skiller faststoffbatterier fra dagens løsninger?
Faststoffteknologien skiller seg fra dagens litiumion-batterier ved at elektrolytten – stoffet som frakter litiumionene mellom pluss- og minuspol – er fast i stedet for flytende. Dette åpner i teorien for høyere energitetthet, som gir lengre rekkevidde, raskere lading og bedre sikkerhet, siden det faste materialet er mindre brennbart enn væske.
Utfordringen har vært å få dette til å fungere stabilt over tid og i kulde. ProLogiums påstand om at cellene beholder ytelsen ved minus 20 grader er relevant for norske forhold, men det gjenstår å se hvordan dette holder seg i virkelige kjøremønstre – og om det gjelder også når cellene er pakket inn i en full batterimodul med alle nødvendige systemer.
Som alltid med elbiler vil faktisk rekkevidde påvirkes av temperatur, kjørestil, hastighet og bilens totale vekt og aerodynamikk. Selv om tallene lover mye, må teknologien bevises i praksis før vi vet hvor stor forskjellen blir sammenlignet med dagens beste elbilbatterier.
Veien videre mot norske elbiler
At faststoffbatterier nå testes på offentlige veier, tyder på at teknologien begynner å nærme seg kommersiell modenhet. Men det er fortsatt langt igjen før disse batteriene kan konkurrere på pris og produksjonsskala med de beste litiumion-batteriene som rulles ut i dag.
Når europeisk produksjon starter om noen år, kan det åpne for at norske bilkjøpere får tilgang til elbiler med betydelig bedre rekkevidde og ladeegenskaper enn i dag – dersom teknologien holder det den lover. Inntil videre er det mest sannsynlig at din neste elbil kommer med dagens batteriteknologi.
