Robin Zeng, styreformann i verdens største batteriprodusent CATL, setter forventningene kraftig ned for faststoffbatterier. I et langt intervju med det kinesiske økonomimagasinet Caijing avviser han konkrete tidsplaner og slår fast at masseproduksjon i reelt omfang er svært usannsynlig innen 2030. For deg som vurderer neste elbilkjøp, betyr det trolig at du kan glemme den teknologien en god stund til.
«Innovasjon kan ikke tidfestes»
Zeng er tydelig på at det ikke er tidsplaner som avgjør når faststoffbatterier kan produseres i stor skala — det er teknologiske gjennombrudd. Og de lar seg ikke bestille på forhånd. På direkte spørsmål om masseproduksjon av én million kjøretøy med faststoffbatterier innen 2030 er realistisk, svarte han kort: «Sannsynligheten er svært liten.»
Begrunnelsen er like enkel som den er knusende: Et slikt volum krever at teknologien samtidig leverer tilstrekkelig ytelse ogakseptable kostnader. De to kravene lar seg per i dag ikke oppfylle på én gang.
Fortsatt på laboratorienivå
Ifølge CATLs interne vurdering befinner faststoffbatterier seg på trinn fire av ni på den såkalte teknologimodningsskalaen — en internasjonal målestokk for hvor klar en teknologi er til kommersiell bruk. Trinn fire tilsvarer laboratorievalidering, ikke produksjonsklar teknologi. Før masseproduksjon er mulig, må man passere fem ytterligere trinn, som inkluderer produktmodenhet og kostnadsdyktighet. Alle tre dimensjonene — teknologi, produkt og økonomi — må være på plass samtidig.
Et konkret produksjonsproblem illustrerer hvor langt man er fra målet: For å binde komponentene i en faststoffcelle sammen, kreves varm isostatisk pressing ved over 6000 atmosfærers trykk. Prosessen er kompleks, tidkrevende og kostbar, og lar seg svært vanskelig skalere opp til industriell produksjon uten at kostnadene eksploderer.
Ikke «den hellige gral» alle forestiller seg
Zeng advarer eksplisitt mot overdrevne forventninger. Faststoffbatterier er, som han selv formulerer det, «ikke den hellige gral alle forestiller seg». Mye av bransjepraten de siste årene har tegnet et bilde av en revolusjon like rundt hjørnet — dramatisk økt rekkevidde, lynrask lading og langt bedre sikkerhet. Virkeligheten, ifølge mannen som leder produksjonen av mer elbilbatterier enn noen andre i verden, er langt mer nøktern.
De første kommersielle anvendelsene vil i beste fall gjelde biler i et eksklusivt prissegment — over 250 000 kinesiske yuan, tilsvarende rundt 31 600 euro, eller i overkant av 350 000 norske kroner. Det er altså ikke folkebilene som kommer til å få teknologien først, om de noensinne gjør det innen dette tiåret. Rimac, produsenten av superbiler og høyytelseskomponenter, har gitt tilsvarende signaler og peker på en nisjerolle for faststoffbatterier i hvert fall fram mot 2035.
Dette vet vi
- CATL-sjef Robin Zeng avviser masseproduksjon av faststoffbatterier innen 2030 som svært usannsynlig.
- Teknologien er på trinn fire av ni på teknologimodningsskalaen — fortsatt i laboratorievaliering.
- Produksjonsprosessen krever pressing ved over 6000 atmosfærers trykk og lar seg ikke enkelt skalere.
- Første kommersielle bruk vil trolig kun gjelde biler over ca. 350 000 kroner.
- Rimac har tidligere antydet en nisjerolle for teknologien frem mot 2035.
Dette er uavklart
- Når — om noensinne dette tiåret — kan teknologiske gjennombrudd komme?
- Kan aktører som Toyota eller kinesiske oppstartselskaper knekke koden raskere enn CATL tror?
- Hvilken ytelse, sikkerhet og pris vil de første kommersielle faststoffbatteriene faktisk levere?
Og mens alle venter — hva skjer med dagens batterier?
Det er lett å glemme at litium-ion-teknologien som sitter i elbilene du kan kjøpe i dag, ikke står stille. CATL, BYD og andre produsenter har de siste årene levert betydelige forbedringer i energitetthet, ladekapasitet og holdbarhet uten å skifte teknologiplattform. Natrium-ion er et annet alternativ som allerede er lenger fremme i produksjonskjeden og brukes i noen rimelige modeller.
Zengs uttalelser kan dermed leses som mer enn en nedkjøling av faststoff-optimismen — de er også en indirekte forsikring om at CATL satser videre på å forbedre det de allerede kan produsere i milliardskala. For norske elbilister betyr det at rekkevidde, ladeeffekt og vinterytelse gradvis vil bli bedre, men gjennom inkrementelle steg, ikke et stort teknologihopp.
Spørsmålet som henger igjen er om andre aktører — særlig Toyota, som lenge har profilert seg på faststoff-satsingen — vil justere sine egne kommuniserte tidslinjer, eller om de velger å beholde den optimistiske retorikken. Når verdens største batteriprodusent sier «svært lav sannsynlighet», er det vanskelig å overse. Men ikke alle har like mye å tape på å tegne et lysere bilde.
