Amerikanske myndigheter innfører stadig strengere restriksjoner mot kinesisk teknologi i biler som selges i USA. Det som er mindre åpenbart, er at det ikke bare er rendyrkede kinesiske merker som kan bli berørt – også Volvo, Polestar og Buick kan havne i en vanskelig situasjon.
Ikke bare kinesiske merker i skuddlinjen
Bekymringen fra amerikanske myndigheter handler om nasjonal sikkerhet: tilkoblet teknologi i biler kan gi kinesiske aktører tilgang til data om amerikanske veier, infrastruktur og brukere. Problemet er at det ikke er nok at et bilmerke er eid av et vestlig selskap. Inneholder bilen kinesiskutviklet programvare, kinesiske kommunikasjonsmoduler eller er produsert i Kina med kinesiske underleverandører, kan den likevel falle inn under regelverket som er under utvikling.
Dermed kan merker som Volvo og Polestar – begge eid av kinesiske Geely – samt Buick, som produserer store volumer i Kina, også bli berørt. Nøyaktig hvilke modeller og merker som faller innenfor en eventuell forbudsgrense, er foreløpig uklart ettersom regelverket ikke er endelig vedtatt.
Tilkoblet teknologi er kjernen i problemet
Det er særlig såkalt «connected vehicle»-teknologi som er i søkelyset: systemer for kommunikasjon mellom bilen og omgivelsene, GPS-baserte datainnsamlingsmoduler og infotainmentsystemer med nettilgang. Dette er komponenter som i dag finnes i de aller fleste nye biler, og som i stadig større grad leveres av kinesiske underleverandører – også til vestlige bilprodusenter.
En av de store utfordringene er at forsyningskjedene i bilindustrien er svært sammenvevde. Et merke kan være tysk, koreansk eller japansk av navn, men ha kinesiskproduserte elektronikkkomponenter dypt inne i arkitekturen. Å kartlegge og dokumentere opprinnelsen til alle programvare- og maskinvarekomponenter i en moderne bil er en krevende oppgave – og det er nettopp dette bilprodusentene nå må forholde seg til overfor amerikanske myndigheter.
Polestar prøver å manøvrere
For Polestar, som er børsnotert på Nasdaq men eies av Geely og produserer flere modeller i Kina, er situasjonen særlig krevende. Selskapet har forsøkt å flytte produksjon av USA-rettede modeller ut av Kina – Polestar 3 produseres blant annet i South Carolina – noe som tyder på at de tar den regulatoriske risikoen alvorlig. Om det er nok til å holde modellene utenfor et eventuelt forbud, er ikke avklart.
Hva betyr dette for norske elbilkjøpere?
De amerikanske reglene gjelder direkte kun for det amerikanske markedet og påvirker foreløpig ikke salg i Norge. Men EU har allerede innført betydelig straffetoll på elbiler produsert i Kina, og spørsmål om regulering av kinesisk teknologi i kjøretøy diskuteres også i Brussel. Dersom EU følger USAs linje med krav til tilkoblet teknologi, vil det kunne få store konsekvenser for hvilke elbiler som er tilgjengelige i Europa.
Norge er i dag ett av de europeiske markedene med størst andel kinesiske og kinesisktilknyttede elbilmerker: BYD, NIO, XPENG, Volvo og Polestar selger alle godt her hjemme. Det betyr at en eventuell EU-regulering av kinesisk bilteknologi vil treffe det norske elbilmarkedet bredere enn de fleste andre steder i Europa.
Bilprodusentene som selger store volumer i både Europa og USA, kan i verste fall bli tvunget til å utvikle teknologisk ulike versjoner av samme modell for ulike markeder. Det ville drive kostnadene opp – og til syvende og sist havne i prisene forbrukerne møter i butikk.
