Det er noe spesielt ved et bilmerke som vinner Europas mest prestisjefulle elbilpris med sin aller første elektriske modell. Alpine gjorde akkurat det da A290 og søstermodellen Renault 5 E-Tech i januar 2025 ble kåret til Europas bil år av 59 biljournalister fra 22 land — med 353 poeng og solid ledelse foran Kia EV3 og Citroën C3. Det var et signal om at noe mer enn nysgjerrighet drev juryens avgjørelse.
Det er lett å avfeie Alpine som et navn for entusiaster som liker franske sportsbiler og Formel 1-logoer på jakken. Men det blir for enkelt. De siste to årene har merket tatt et langt større sprang enn mange hadde ventet — fra å leve på den smale A110-identiteten til å bygge et helt elektrisk program med tydeligere industriell tyngde, større volumambisjoner og en mer bevisst rolle inne i Renault Group.
For norske bilkjøpere er Alpine interessant av en enkel grunn: merket representerer en annen måte å tenke elbil på. Der mange nye elbilmerker kommer til markedet med løfter om mest mulig plass, skjerm og rekkevidde for pengene, forsøker Alpine å selge noe litt vanskeligere: karakter.
For norske bilkjøpere er Alpine fremdeles et relativt nytt navn i sin elektriske form. Men i løpet av 2026 endres mye. Importselskapet RN Nordic, som fra 1. mars 2025 overtok importen av Renault Group-merkene til Norge, har signalisert at Alpine er en selvfølge. Og med to modeller som til sammen dekker alt fra sporty kompaktklasse til ytelsespreget sport-fastback, er grunnlaget for en norsk debut solid.
Fra Dieppe til årets beste: slik ble Alpine elektrifisert
Alpine ble grunnlagt i 1955 av Jean Rédèle i Dieppe, Normandie — en by der den historiske Manufacture Alpine-fabrikken fortsatt produserer bilene. Siden 1962 har merket vært tett tilknyttet Renault, og i 1976 ble Alpine fullt integrert i Renault-konsernet. Den elektriske vendingen kom som del av en langt større strategisk beslutning.
I 2021 presenterte Renaults konsernsjef Luca de Meo det han kalte Renaulution-planen — en fullstendig transformasjon av Renault Group. Som del av denne planen ble Alpine Business Unit etablert som en selvstendig forretningsenhet med egne ressurser og eget mandat. I praksis betydde det at Alpine fikk en tydeligere organisatorisk ramme rundt produktutvikling, ingeniørarbeid, motorsport, merkevarebygging og industriell planlegging. Ambisjonen var tydelig: Alpine skulle ikke lenger være en eksklusiv sidegate i konsernets produktstrategi, men en sportslig flaggbærer for en ny elektrisk æra.
Resultatet ble kalt «Dream Garage» — en plan om syv helelektriske modeller innen 2030. Konsernets teknologi- og Alpine-sjef Philippe Krief ble den sentrale arkitekten bak merkets elektriske retning. Krief har vært tydelig på at det elektriske skiftet ikke bare handler om utslippstall, men om å utvide kundegrunnlaget uten å miste sjelen. A290 er ikke laget for å erstatte A110 i hjertet til purister; den er laget for å gjøre Alpine relevant for folk som faktisk trenger bakdører og en bil som kan brukes daglig.
Det er også verdt å merke seg at Alpine, i motsetning til mange nye kinesiske oppstartsmerker, bygger sin elektriske identitet på allerede eksisterende industrielle miljøer. Motorer produseres i Cléon, A290 samles på Douai-fabrikken i Nord-Frankrike (ElectriCity), mens A390 produseres i Dieppe. Fra 2025 er dessuten batteriene hentet fra Frankrike, etter at ny battericelleproduksjon startet opp i samarbeid med AESC. Det gjør Alpine til et av få europeiske elbilmerker som kan sette «Made in France» på nesten hele verdikjeden. For norske kjøpere som er skeptiske til nykommere uten historie, kan dette være et poeng.
Populære Alpine modeller
AmpR-plattformen: grunnmuren under elektrifiseringen
Begge de elektriske Alpine-modellene bygger på Renault Groups egenutviklede elektriske plattformer, men bruker to svært ulike arkitekturer tilpasset sine respektive segment:
- A290 er bygd på AmpR Small — den samme plattformen som Renault 5 E-Tech Electric. Plattformen er spesialdesignet for elektriske biler og inkluderer uavhengig fjæring på alle aksler, noe som er uvanlig i denne klassen.
- A390 er bygd på AmpR Medium — delt med Renault Scénic E-Tech og Nissan Ariya. Plattformen er skalert for større batterier, høyere ladeeffekt og tresystemdrift.
Det som skiller Alpine fra en ren badgineering-øvelse, er at begge bilene er gitt spesifikk Alpine-ingeniørbehandling. A290 får 60 mm bredere spor enn Renault 5, bremsekalipre hentet fra A110, egenutviklede Michelin Pilot Sport-dekk, stivet understell, hydrauliske bumstops i demperene og en annen giringsratio som gir mer bykraftig motorrespons. For A390 er det utviklet et patentert aktivt dreiemomentvektorsystem kalt Alpine Active Torque Vectoring (AATV), der hvert bakhjul får individuell momentdistribusjon fra to separate bakakselmotorer. Det er ikke bare et salgbart ord — det er et forsøk på å gi bilen en dynamisk identitet som skiller den fra mer nøytrale søsken og konkurrenter.
Balansen er helt sentral. Alpine er fortsatt avhengig av stordriftsfordelene i Renault-systemet, og teknologidelingen er åpenbar. Men merket prøver å legge inn nok egenart i styring, demping, programvare og drivlinjeløsning til at bilene oppleves annerledes. Hvis teknologidelingen blir for synlig, taper Alpine identitet. Hvis den er for svak, blir bilene for dyre til å være realistiske.
Utover AmpR-plattformene arbeider Alpine med en helt egenutviklet prestasjonsorientert elektrisk plattform: APP (Alpine Performance Platform). Denne er ment å muliggjøre fremtidige modeller som er enda mer tro mot merkets historiske DNA: lett, agil og kjørergledeprioritert. APP er nevnt av Renault Group i strategidokumenter, men detaljer er foreløpig begrenset.
