En statlig utredning i Sverige foreslår en dramatisk økning av den årlige kjøretøyavgiften – kalt fordonsskatt – for nye bensinbiler og ladebare hybrider. For de mest utslippsintensive modellene kan avgiftsøkningen overstige 40 000 svenske kroner over fem år. Målet er å vri bilkjøperne mot nullutslippskjøretøy. Et overraskende trekk i utredningen er at dieselbiler kan komme rimeligere ut enn i dag.
Hva foreslår utredningen konkret?
Den svenske fordonsskatten er en årlig avgift som betales av bilens eier – ikke ved kjøp, og ikke sammenlignbar med den norske engangsavgiften. Den har en malus-komponent som treffer biler med høye CO₂-utslipp hardest, særlig de første årene etter nykjøp.
Utredningen, presentert i juli 2026, foreslår å senke grensen for når malus-tillegget innføres fra 75 g CO₂/km til 50 g. Samtidig ønsker man å forlenge malusperioden fra tre til fem år. I tillegg vil grunnbeløpet i avgiften økes fra 360 til 420 kr årlig, og CO₂-satsen fra 22 til 25 kr per gram. Grensen for når CO₂-avgiften i det hele tatt begynner å løpe, foreslås senket fra 111 til 95 g/km.
Samlet betyr dette at selv biler med relativt beskjedne utslipp vil merke økte avgiftskostnader. For tyngre bensinbiler og mange ladebare hybrider blir regningen vesentlig høyere.
Hvor mye dyrere kan det bli?
Utredningen oppgir konkrete anslag for hva avgiftsøkningen utgjør over fem år, avhengig av bilens CO₂-utslipp:
| Utslipp (g CO₂/km) | Fordonsskatt i dag (5 år) | Foreslått skatt (5 år) | Økning |
|---|---|---|---|
| 100 g | 9 825 kr | 28 850 kr | +19 025 kr |
| 150 g | 29 466 kr | 58 725 kr | +29 259 kr |
| 200 g | 51 466 kr | 91 725 kr | +40 259 kr |
En relativt nøktern bensinbil på 100 g/km vil altså i praksis mer enn tredoble fordonsskatten sin over fem år. For en større SUV eller en fullhybrid med 200 g/km øker avgiften med over 40 000 kr sammenlignet med gjeldende regler.
Dieselsmutthullet ingen ventet
Det mest uventede grepet i utredningen er behandlingen av dieselbiler. I dag betaler disse et eget brenseltillegg og pålegges en brenselfaktor som gjør dem dyrere i fordonsskatt enn tilsvarende bensinbiler. Utredningen foreslår å fjerne begge disse påslagene. Resultatet er at dieselbiler, etter at en eventuell malusperiode er over, kan bli rimeligere å eie skattemessig enn de er i dag.
Samtidig foreslås det å avskaffe unntaket for gasskjøretøy – en ordning som enkelte dieselbiler har brukt for å unngå malus. Bildet er altså sammensatt: skatteskruen strammes kraftig for bensin og hybrid, mens diesel kan havne i en gunstigere posisjon på lengre sikt.
Foreløpig kun et forslag
Det er viktig å understreke at dette er et utredningsforslag, ikke vedtatt politikk. I Sverige gjennomgår slike forslag vanligvis en lang prosess med høringer og politisk behandling. Dersom forslagene faktisk blir vedtatt, er planen at den forlengede malusperioden og de økte satsene skal gjelde for biler registrert fra 1. januar 2028, mens de høyere grunn- og CO₂-beløpene innføres fra 1. februar samme år. Hva den svenske riksdagen faktisk vedtar, er ikke avklart.
Elbiler berøres ikke av de foreslåtte endringene – de er fritatt for CO₂-basert fordonsskatt, og det foreslås ingen endringer i den fordelen.
Norge og Sverige bruker ulike systemer for å avgiftslegge biler. Der Norge primært har brukt engangsavgiften og MVA-fritak for å gjøre elbiler attraktive, er Sveriges grep å gjøre fossile alternativer løpende dyrere å eie gjennom årsavgiften. Norske politikere og avgiftsutformere følger gjerne slike grep i nabolandene tett – særlig nå som debatten om norsk elbilpolitikk etter 2025 er i gang. For nordmenn som kjøper eller importerer brukte bensinbiler fra Sverige, vil økte svenske avgiftskostnader dessuten endre eierkalkylene der.
Hvis forslaget vedtas som skissert, vil prisdifferansen mellom fossilt og elektrisk bli vesentlig større i Sverige fra 2028 – og det kan sette ytterligere press på salget av nye bensin- og dieselbiler hos vår nærmeste nabo.
