Mercedes-Maybach EQS 680 SUV: verdens mest luksuriøse elbil – og en av de dyreste på norske veier

Det finnes elbiler man kjøper med hodet, og så finnes det Maybach EQS 680 SUV. Dette er Mercedes' aller mest påkostede elektriske bil, en ultra-luksuriøs SUV der startprisen ligger godt over to millioner kroner – og der en typisk konfigurert testbil fort passerer tre millioner. Den deler grunnteknologi med den «vanlige» EQS SUV, men er foredlet av Mercedes' Maybach-avdeling til et komfortnivå norske testere knapt finner ord for. For de aller, aller fleste norske bilkjøpere er dette en bil man leser om snarere enn vurderer å kjøpe – men nettopp derfor er den verdt en grundig, edruelig gjennomgang: hva får man egentlig for pengene, og hvor gode er de rent elbiltekniske egenskapene under all luksusen?

Hva er Maybach EQS 680 SUV, og hvem er den for?

Det første som må på plass, er navnet. «EQS 680 SUV» er ikke en vanlig Mercedes EQS SUV med en høyere effektbetegnelse – det er den helelektriske Mercedes-Maybach EQS 680 SUV, ultra-luksusversjonen fra Mercedes' eget luksusmerke Maybach. Den må holdes strengt adskilt fra de «vanlige» EQS SUV-variantene (som EQS 450+, 450 4MATIC, 500 4MATIC og 580 4MATIC), som er langt rimeligere og mindre eksklusive. Maybach er for luksus det AMG er for sportslighet: der AMG-avdelingen skrur på understell og motor, går Maybach-teamet løs på luksusdetaljer, komfort og eksklusivitet.

Maybach EQS 680 SUV er merkets aller første helelektriske modell, og er menneskets svar på spørsmålet «hvor langt kan man ta luksus i en elbil?». Den er bygget for et knøttlite kundesegment: svært velstående kjøpere som vil ha det ypperste av komfort, gjerne med privatsjåfør, og som etter Maybachs egne ord sjelden lar prisen være avgjørende. I Norge registreres det noen få Maybach-modeller hvert år, og den elektriske utgaven vil neppe endre på det – dette er en sjelden bil, ikke en volummodell.

Den passer for den som vil ha markedets mest komfortable bakseter og en kompromissløs luksusopplevelse på strøm. Den passer ikke – og er ikke ment å passe – for noen som tenker på pris, praktisk verdi for pengene eller fornuftig elbiløkonomi.

Den elektriske Maybach-historien

Maybach var opprinnelig et eget luksusbilmerke, grunnlagt av Wilhelm Maybach – en av Mercedes' egne pionerer – og bygget svært eksklusive biler på 1920-tallet. Mercedes blåste støvet av navnet på slutten av 1990-tallet, men de selvstendige modellene ble for dyre, og siden 2014 har alle Maybach-modeller vært bygget på eksisterende Mercedes-plattformer som ekstra-luksuriøse topputgaver.

EQS 680 SUV er Maybachs første rendyrkede elbil. Den ble vist frem i 2023, åpnet for bestilling i Norge tidlig i 2024, og de første bilene kom på norske veier i løpet av sommeren samme år. Ifølge Maybach selv tok det rundt 20 måneders arbeid å gjøre EQS SUV «Maybach-spesifikk». Bilen selges og leveres gjennom Mercedes-Benz' norske importørapparat, noe som gir tilgang til et etablert service- og forhandlernett.

Versjonene – og hva som skiller Maybach fra en vanlig EQS SUV

Det finnes i praksis bare én Maybach-variant – EQS 680 SUV – men det viktige er å forstå hvordan den skiller seg fra EQS SUV-modellene den er basert på.

Teknisk deler Maybach-en drivlinje og batteri med toppmodellen EQS 580 4MATIC SUV, men effekten er skrudd kraftig opp: fra 400 kW (rundt 544 hk) i EQS 580 til 484 kW (658 hestekrefter) og 950 Nm i Maybach 680. 0–100 km/t går unna på 4,4 sekunder, mot 4,6 i EQS 580, mens toppfarten er den samme på 210 km/t. Det er likevel ikke ytelsen som er poenget med Maybach – det er luksusen og komforten.

Visuelt og innvendig er forskjellene store. Maybach har et eget, oppreist Mercedes-stjernemerke på panseret, en helt egen grill med vertikale lameller, krominnramminger og Maybach-emblem på D-stolpen. Den er dessuten den eneste i EQ-serien som kan leveres med håndpåført tofarget lakk – en jobb som ifølge Mercedes tar rundt 27 timer per bil. Innvendig kan den bestilles i en First-Class-konfigurasjon med fire seter, der de to baksetene har elektrisk fotskammel, massasje, kjøleskap og champagneglass-holdere.

Bilen leveres som standard femseter, med valgfri firesetes First-Class-konfigurasjon for den som vil maksimere baksetekomforten. Den praktiske konsekvensen for en (svært velstående) norsk kjøper er at dette i realiteten er en bil man velger fremfor EQS 580 SUV når man vil ha det aller siste laget av luksus – og er villig til å betale nesten en million kroner ekstra for det.

Rekkevidde, batteri og lading

Maybach EQS 680 SUV har et stort NMC-batteri med en brutto kapasitet på 125 kWh og en netto brukbar kapasitet på 118 kWh. Oppgitt WLTP-rekkevidde er opptil rundt 600–612 kilometer, avhengig av hjul og konfigurasjon, med et forbruk på rundt 19–21 kWh/100 km etter WLTP. De store 21- eller 22-tommers Maybach-felgene og den høye vekten på rundt 2,8–3,2 tonn trekker forbruket opp sammenlignet med en lettere elbil.

Som alltid er WLTP ikke det samme som reell rekkevidde, og her finnes det faktisk norske testdata. Motor kjørte 100 mil i norske sommertemperaturer med tre–fire voksne om bord og en god del motorvei, og målte et snittforbruk på 23,2 kWh/100 km – ganske høyt, men ikke overraskende for en så stor og tung bil. Testbilen deres hadde en oppgitt rekkevidde på 564 kilometer, lavere enn topptallet nettopp fordi den var tungt utstyrt. Det betyr at man i praktisk norsk bruk realistisk bør regne med en rekkevidde et godt stykke under de 600 kilometerne, og enda lavere om vinteren.

På ladefronten er Maybach-en faktisk ikke noen ladekonge, og dette er kanskje dens tydeligste tekniske svakhet. Til tross for prislappen er maksimal hurtigladeeffekt «bare» 200 kW – et tall flere langt rimeligere elbiler overgår. EQS SUV bygger på en 400-volts arkitektur, ikke 800-volt, noe som forklarer den moderate toppeffekten.

Til gjengjeld holder bilen ladefarten jevnt høyt: Motor observerte rundt 177 kW selv ved 60 prosent ladenivå, noe som betyr at den henter inn mye energi gjennom hele ladeøkten. Lading fra 10 til 80 prosent oppgis å ta rundt 31–33 minutter under gode forhold. For en travel eier som likevel skal ta en pause, er det kanskje raskt nok i praksis – men på rene tall skuffer ladefarten for en bil i denne prisklassen. For AC-lading hjemme har bilen en kraftig 22 kW ombordlader som standard, noe som er en reell fordel for et så stort batteri – med tilgang til kraftig hjemmelading lades bilen fullt på en natt med god margin. Varmepumpe er standard, noe som hjelper på vinterforbruket.

Hvordan takler Maybach EQS 680 SUV en norsk vinter?

Det finnes foreløpig ingen offentliggjort norsk vintertest av ren rekkevidde for nettopp denne modellen, men noen vurderinger kan gjøres på et solid grunnlag. Motors sommertest viste et reelt forbruk rundt 23 kWh/100 km, og med vanlige vintertapsmønstre for store, tunge elbiler er det rimelig å anta at vinterforbruket vil ligge betydelig høyere.

Det viktigste for norsk vinterbruk er at bilen har firehjulstrekk (4MATIC) som standard, levert av to motorer – én på hver aksel. En egen Disconnect Unit kan koble fra frontmotoren når den ikke trengs, for å spare energi. Firehjulstrekket gir god trygghet på snø og is, og det lave tyngdepunktet fra den gulvmonterte batteripakken bidrar til stabilitet. Varmepumpe er standard, en fordel for vinterforbruket.

Bakkeklaringen er rundt 18 cm som standard, og luftfjæringen (Airmatic med adaptiv demping, ADS+) kan heve bilen med opptil 3,5 cm ved behov – nyttig på ujevne innkjørsler og hytteparkering. Men dette er fortsatt en svært stor, tung og lav luksusbil, ikke en terrengbil, og de store, dyre felgene og lavprofildekkene gjør den lite egnet til dårlig brøytede eller røffe hytteveier. Den hører hjemme på brøytet asfalt, ikke i dype hjulspor.

Plass, bagasjerom og praktisk bruk

Maybach EQS 680 SUV er en stor bil – rundt 5,1 meter lang, 2,04 meter bred og 1,72 meter høy. Til tross for det enorme ytre er bagasjerommet faktisk beskjedent for klassen: rundt 440 liter i femseters-konfigurasjon, og så lite som rundt 210 liter i First-Class-utgaven med de store, faste baksetene. Det finnes ingen frunk. Mye av den indre plassen går altså til komfort for baksetepassasjerene, ikke til last – noe som understreker at dette er en bil bygget for å frakte mennesker i overdådig komfort, ikke for å være en praktisk familielastebærer.

Det er nettopp baksetet som er bilens hele eksistensberettigelse. Norske testere bruker superlativer de sjelden tar i bruk: Motor kalte det rett og slett «verdens beste bakseter», og Broom beskrev en komfort som overgår både kongelige limousiner og business class på fly.

I First-Class-utgaven får baksetepassasjerene elektrisk justerbare seter med fotskammel, massasje, nakke- og korsryggputer, eget kjøleskap, champagneglass og skjermer montert på forsetenes hodestøtter. Den «svevende» midtkonsollen strekker seg helt bak til baksetene. Dette er en bil man helst skal bli kjørt i, ikke kjøre selv.

På skjermfronten dominerer det enorme MBUX Hyperscreen-oppsettet som strekker seg over hele dashbordet, med digitalt instrumentpanel, stor midtskjerm og egen skjerm foran passasjeren. Et fire-soners klimaanlegg og kraftig støydemping – blant annet en egen, sedan-aktig forsegling av bagasjerommet – gjør kupeen nærmest lydløs. Som femseters familiebil ville bilen vært et underlig valg gitt det beskjedne bagasjerommet; den gir mest mening konfigurert som en firesetes luksus-shuttle.

Hengerfeste og tilhengervekt

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, kan Maybach EQS 680 SUV faktisk trekke henger – det er bare ikke derfor man kjøper den. Hengerfeste kan monteres, og maksimal tilhengervekt er oppgitt til 1.800 kg med brems og 750 kg uten brems, med en kulelast på 100 kg. Det er solid nok for varehenger, mindre båthenger og enkelte lettere campingvogner, og firehjulstrekket pluss det høye dreiemomentet gir rikelig med krefter.

Praktisk hengerbruk er likevel ikke bilens naturlige rolle. Med tung henger faller rekkevidden kraftig – en høy campingvogn eller skaphenger kan halvere den reelle rekkevidden, og lading med henger påkoblet er fortsatt upraktisk på mange norske hurtigladere. Et viktigere forbehold er nyttelasten: på tungt utstyrte Maybach-eksemplarer kan den være overraskende lav (Motors testbil hadde bare drøyt 300 kg igjen til personer og last), så med fire voksne, bagasje og kulelast bør man sjekke vognkortet nøye. Trenger man å trekke tungt og ofte, finnes det langt mer egnede biler i Mercedes' eget program, som de bensindrevne GLS- eller GLE-modellene.

Kjøreopplevelse

Til tross for vekten på over tre tonn – Motor oppga rundt 3.075 kg egenvekt, og deres tungt utstyrte testbil veide over 3.100 kg – og de 658 hestekreftene, handler kjøreopplevelsen i Maybach EQS 680 SUV om én ting: komfort. Bilen har en egen «Maybach»-kjøremodus som er avstemt for maksimal mykhet, med dempet gassrespons og et ekstra avslappet understell. Norske testere fremhever konsekvent den eksepsjonelle fjæringskomforten og den nærmest lydløse kupeen – Broom beskrev overgangen fra Maybach til en vanlig bil som å gå fra ro til en vaskemaskin på full sentrifuge.

Den store overraskelsen for mange testere er hvor håndterlig bilen er til tross for størrelsen. Det skyldes i stor grad bakakselstyringen med opptil ti graders utslag, som krymper svingradiusen betraktelig og gjør den uventet enkel å manøvrere i by og parkeringshus. De 658 hestekreftene er rikelig, men sjelden noe man føler behov for å bruke – akselerasjonen er der som en reserve, ikke som et poeng i seg selv. Dette er en bil for å gli avgårde i ro og komfort, ikke for å jage svinger.

Kjente problemer og svakheter

Maybach EQS 680 SUV deler grunnteknologi med EQS SUV, som har vært på markedet siden 2022, så plattformen er relativt utprøvd – men selve Maybach-utgaven er sjelden, og det finnes lite spesifikt norsk erfaringsgrunnlag for nettopp denne modellen. Generelt for EQS-familien har enkelte eiere internasjonalt rapportert om programvarerelaterte irritasjonsmomenter og elektronikkfeil, som for de fleste moderne, teknologitunge elbiler, men ingenting tyder på systematiske, alvorlige feil. Bilen selges og serves gjennom Mercedes' etablerte norske apparat, noe som er betryggende.

De tydeligste svakhetene er ikke feil, men iboende egenskaper. Den moderate ladefarten på 200 kW er påfallende lav for prisklassen, og skyldes 400-volts arkitekturen. Det beskjedne bagasjerommet – spesielt i First-Class-utgaven – begrenser den praktiske nytten. Og eierkostnadene vil være formidable: dekk i denne dimensjonen, service på en Maybach og et eventuelt verditap på en ultra-luksusbil er alt sammen kostnader i en helt egen klasse.

Et poeng verdt å merke seg er nettopp verditap. Svært dyre, nisjepregede luksusbiler kan ha et bratt og uforutsigbart verditap, ettersom kundegrunnlaget på bruktmarkedet er lite. Dette er en reell økonomisk risiko, selv for kjøpere som i utgangspunktet ikke bekymrer seg for pris.

Tester, erfaringer og norske kilder

Maybach EQS 680 SUV er faktisk testet av flere norske medier, noe som er uvanlig for en så sjelden bil. Motor ga den svært god omtale for komforten – de kalte baksetene «verdens beste» – men trakk frem den moderate ladefarten på 200 kW som skuffende for prisklassen, og det høye reelle forbruket. Broom (TV 2) var like begeistret for luksusopplevelsen og støydempingen, beskrev komforten som bedre enn business class og kongelige limousiner, men savnet også litt mer på enkelte punkter, og påpekte de svimlende prisene på ekstrautstyr.

Det gjennomgående bildet fra norske tester er entydig: på ren komfort og luksus er dette uten reell konkurranse blant elbiler, men de rent elbiltekniske egenskapene – særlig ladefarten – er ikke på høyde med prislappen. Det understreker at dette er en bil man kjøper for opplevelsen, ikke for teknologien.

Bruktbilmarkedet for Maybach EQS 680 SUV

Maybach EQS 680 SUV er en svært ny og svært sjelden bil i Norge, og det finnes derfor knapt et bruktmarked for den ennå. De ytterst få eksemplarene som måtte dukke opp brukt, vil være nye eller tilnærmet nye biler, ofte tungt utstyrt og med betydelig gjenværende garanti.

For en så sjelden og kostbar bil er verditapsprofilen den store usikkerheten. Ultra-luksusbiler med smalt kundegrunnlag kan falle uforutsigbart i verdi de første årene, ettersom få kjøpere er villige til å betale toppris brukt. Samtidig kan en velholdt, sjelden Maybach holde verdien bedre enn forventet nettopp fordi den er eksklusiv – dette er foreløpig umulig å si sikkert.

For den som mot formodning skulle vurdere en brukt Maybach EQS 680 SUV, gjelder de vanlige rådene med ekstra tyngde gitt verdiene det er snakk om: sjekk batteristatus og SOH, komplett servicehistorikk fra Mercedes-forhandler, gjenværende restgaranti på bil og batteri, om bilen er norsk solgt eller importert, og at all den omfattende elektronikken og luksusutstyret fungerer feilfritt – her kan reparasjoner bli ekstremt kostbare. Få også full oversikt over hvilket ekstrautstyr bilen har, ettersom dette utgjør en stor del av verdien: testbiler har hatt ekstrautstyr for opp mot 900.000 kroner alene.

Konkurrenter og sammenligning

Maybach EQS 680 SUV har, etter Maybachs egen vurdering, knapt noen direkte konkurrent i markedet for rene elektriske ultra-luksus-SUV-er – og det er ikke helt feil. De nærmeste alternativene er bensindrevne eller hybride luksus-SUV-er som Rolls-Royce Cullinan, Bentley Bentayga og Range Rover, samt Maybachs egen bensindrevne GLS 600. Blant elbiler er det få reelle konkurrenter på akkurat dette luksusnivået, selv om enkelte kinesiske ultra-luksusmodeller begynner å nærme seg segmentet.

Den mest relevante interne sammenligningen er mot Mercedes' egen EQS 580 4MATIC SUV, som deler batteri og plattform, men koster nesten en million kroner mindre. EQS 580 gir mye av den samme grunnkomforten, rekkevidden og teknologien – Motor har til og med tidligere omtalt EQS 580 SUV som «verdens beste bil». Forskjellen ligger i det siste, ekstreme laget av Maybach-luksus: håndlakkering, First-Class-bakseter, eksklusive materialer og status. For den som vil ha en svært luksuriøs elektrisk Mercedes-SUV uten å gå helt til topps, er EQS 580 SUV det langt mer fornuftige valget – men da får man heller ikke Maybach-opplevelsen, som er hele poenget med 680.

Hvem passer Maybach EQS 680 SUV for – og hvem bør styre unna?

Konklusjon

Mercedes-Maybach EQS 680 SUV er, helt uten konkurranse, den mest luksuriøse elbilen man kan kjøpe i Norge i dag. Den største styrken er en komfort- og luksusopplevelse som norske testere knapt finner sidestykke til – verdens beste bakseter, en nærmest lydløs kupé og et håndverksnivå langt utenom det vanlige. Den største svakheten er at de rent elbiltekniske egenskapene ikke matcher prislappen: ladefarten på 200 kW er påfallende lav, det reelle forbruket er høyt, og bagasjerommet er beskjedent. Den største risikoen er det uforutsigbare verditapet på en svært dyr nisjebil med et lite bruktmarked.

Det mest fornuftige scenarioet – i den grad ordet «fornuftig» hører hjemme i en samtale om en bil til over to millioner kroner – er at dette er en bil man kjøper utelukkende for opplevelsen og eksklusiviteten, og fordi penger ikke er den avgjørende faktoren. For den som vil ha nesten den samme elektriske Mercedes-luksusen til en lavere pris, er EQS 580 4MATIC SUV det klart smartere valget. Men vil man ha det aller ypperste, og er villig til å betale for det, leverer Maybach EQS 680 SUV en luksusopplevelse på strøm som ingen andre kommer i nærheten av.