Ladeinfrastrukturen i EU henger ikke etter elbilsalget – nesten alle land er foran skjema

Ladeinfrastrukturen har vokst raskere enn elbilparken

T&E-analysen måler ladeinfrastrukturen i EU-landene opp mot kravene i AFIR-forordningen (Alternative Fuels Infrastructure Regulation), som setter minstestandarder for antall offentlige ladepunkter per registrert elbil i flåten. Konklusjonen er klar: I de aller fleste EU-land har utbyggingen av ladeinfrastruktur faktisk løpt fra elbilsalget – og gapet øker etter hvert som utbyggingen fortsetter.

At et slikt flertall av EU-land er komfortabelt over minimumskravet, er et kraftig korrektiv til debatten om at ladenettverket er den store barrieren mot økt elbilsalg i Europa. Bildet er mer sammensatt enn mange debattanter har gitt inntrykk av.

Malta er det eneste unntaket. Øystaten har ikke tilstrekkelig offentlig ladekapasitet etter EUs målestokk, men utgjør naturlig nok en svært liten andel av den samlede europeiske elbilflåten.

Antall ladepunkter og faktisk brukbarhet er ikke det samme

AFIR-tallene handler om antall ladepunkter – ikke nødvendigvis om effekt, pålitelighet eller geografisk fordeling. Det er fullt mulig å ligge over EU-kravet og likevel ha store områder med svak ladedekning, særlig i grisgrendte strøk eller langs lite trafikkerte veier. Spørsmålet som nå melder seg, er ikke lenger om det bygges nok, men om det bygges riktig.

T&E peker på at behovet for høyeffektladere – spesielt langs motorveier – fortsatt er reelt, selv om det samlede antallet ladepunkter er tilfredsstillende. For elbilister handler det ikke bare om å finne en lader, men om å lade raskt nok til at elbil er et reelt alternativ for alle typer reiser.

Relevant for en norsk elbilhverdag

Norge er ikke en del av EUs AFIR-forordning på samme måte som medlemslandene, men tallene gir et nyttig bakteppe. Med en elbilpark som nærmer seg to millioner kjøretøy og verdens høyeste elbilandel, har Norge lenge fremstått som et forbilde – men også opplevd reelle ladekøer i ferietrafikken og under kalde vinterdager. EUs ferske statusbilde viser at mange land nå har kommet svært langt i utbyggingen av offentlig lading, og at debatten der er i ferd med å skifte fra kvantitet til kvalitet og tilgjengelighet. Det er et perspektiv som treffer godt i norsk sammenheng også: kapasitetspresset på populære hurtigladere langs E6 og i byer i høysesong er et annet problem enn det å mangle ladepunkter i det hele tatt.

T&E-analysen gir politikere og bransje et datagrunnlag for å endre fokus – fra å telle ladepunkter til å sikre at de er der folk faktisk trenger dem, og at de lader raskt nok. For norske elbilister, som allerede er vant til å planlegge ladestoppene sine nøye på lange turer, er det en distinksjon som gir praktisk mening.