Europas ledende sikkerhetsorgan varsler endringer i hvordan bilenes assistansesystemer skal fungere og testes. Målet er å gjøre teknologien mindre påtrengende og bedre tilpasset hver enkelt sjåfør – før skeptikerne slår av systemene for godt.
Siden 2022 har EUs sikkerhetsregelverk krevd at alle nye bilmodeller skal ha en rekke assistansesystemer installert. Fra 2024 gjelder kravet alle nye biler som registreres i EU og EØS, inkludert Norge. Systemene inkluderer intelligent fartsassistent (ISA), automatisk nødbrems (AEB) og nødfilholder (ELK) – funksjoner som de fleste norske elbilkjøpere kjenner godt fra sine egne biler.
Men ikke alle er like begeistret for utviklingen. En undersøkelse utført for det britiske analyseselskapet Thatcham Research viser at 82 prosent av sjåførene føler seg tryggere med assistansesystemene installert. Samtidig opplever nesten en fjerdedel at funksjonene er distraherende, irriterende eller påtrengende. Enkelte velger derfor å slå dem av – selv om dette må gjøres på nytt hver gang bilen startes.
Systemene må tilpasse seg føreren
Adriano Palao, teknisk ansvarlig for ADAS hos Euro NCAP, erkjenner problemet. I en samtale med britiske Autocar Forklarer han at nøkkelen framover er systemer som kan tilpasse seg hver enkelt sjåfør. Dagens løsninger er ofte for inngripende, noe som skaper mistillit.
Euro NCAP, som både krasjtester og sikkerhetsvurderer nye biler, samarbeider tett med bilbransjen for å utvikle bedre teknologi. Palao er tydelig på oppdraget: «Vi vil bare gjøre ADAS bedre. Jeg er på et oppdrag for å oppnå dette.»
Organisasjonen forventer at adaptive løsninger – systemer som lærer hvordan du kjører og demper unødvendige varsler – skal begynne å dukke opp i produksjonsbiler innen utgangen av tiåret. Dette er imidlertid en forventning, ikke en garanti, og det er foreløpig uklart hvor raskt slike løsninger vil bli tilgjengelige i Norge.
Testing i virkelige situasjoner
Euro NCAP planlegger også å endre hvordan assistansesystemene testes. I stedet for kun å evaluere dem under kontrollerte laboratorieforhold, vil organisasjonen i større grad vurdere hvordan teknologien fungerer i faktiske kjøresituasjoner. Målet er å få et mer realistisk bilde av hvordan systemene oppleves av vanlige bilførere.
For norske elbilkjøpere, som ofte er blant de første til å ta i bruk ny bilteknologi, kan dette på sikt bety biler med mer intelligent sikkerhetsutstyr – mindre støy, færre unødvendige inngrep og systemer som forstår at du faktisk har kontroll på situasjonen. Men veien dit kan bli både lang og ulikt implementert av de ulike bilprodusentene.
Inntil videre er det verdt å undersøke hvilke muligheter den enkelte bilmodell gir for å tilpasse assistansesystemene. Her er det fortsatt store forskjeller mellom merker og modeller – og det er et stykke igjen til den virkelig smarte og adaptive førerstøtten er standard.
