En gjennomgang av 47,4 millioner britiske MOT-kontroller utfordrer en av de mest innarbeidede tommelfingerreglene i bruktbilmarkedet: høy kilometerstand er ikke nødvendigvis et faresignal når du ser på elbiler. Tvert imot – jo lengre elbilen har kjørt, jo tydeligere er forspranget over bensinbilene.
Skillet oppstår etter 97 000 kilometer
Analysen er gjennomført av New AutoMotive på oppdrag fra den britiske leasing- og utleiebransjeorganisasjonen BVRLA, basert på offisielle data fra den britiske veimyndigheten DVSA. Kjøretøyenes alder og kjørelengde er begge tatt hensyn til i tallgrunnlaget.
Vi har tidligere omtalt den økte interessen for brukte elbiler i det norske markedet – og disse britiske tallene gir ytterligere grunn til å se forbi kilometertallet når du vurderer en brukt elbil.
Frem til rundt 64 000 kilometer er forskjellene mellom elbiler og bensinbiler knapt målbare. Mellom 32 000 og 64 000 kilometer strøk 12,0 prosent av elbilene og 11,7 prosent av bensinbilene på MOT-kontrollen – tilnærmet likt. Men fra 97 000 kilometer begynner bildet å endre seg tydelig: elbilenes strykandel flater ut på rundt 16 prosent, mens bensinbilenes fortsetter oppover.
Størst er forskjellen for biler mellom tre og åtte år med 145 000 til 193 000 kilometer på telleren: her strøk 16,5 prosent av elbilene mot 22,1 prosent av bensinbilene. Over 193 000 kilometer var tallene henholdsvis 16,0 og 23,5 prosent. Det er en vesentlig margin, og den øker altså med kjørelengden.
BVRLA peker på den elektriske drivlinjen som en sannsynlig forklaring – færre bevegelige deler gir rett og slett mindre som kan gå galt ved høy kjørelengde. En utbredt frykt om at elbilenes ekstra vekt skulle slite hardere på understellet, bekreftes heller ikke av dataene: mellom 97 000 og 145 000 kilometer ble det registrert 4,7 understellsfeil per 100 kontroller for elbiler, mot 6,1 for bensinbiler. Bremsene følger samme mønster – elbiler med høy kjørelengde hadde færre bremsefeil, mens eldre elbiler med lav årskilometrage oftere viste korrosjon, trolig fordi rekuperasjon gjør at de mekaniske bremsene brukes sjeldnere.
Fordeler for elbiler ved høy kjørelengde
- Strykandelen flater ut på rundt 16 prosent fra ca. 97 000 km, mens bensinbilenes fortsetter å stige.
- 145 000–193 000 km: 16,5 % stryk for elbiler mot 22,1 % for bensinbiler.
- Over 193 000 km: 16,0 % mot 23,5 % – og ledelsen øker fortsatt.
- Færre understellsfeil og bremsefeil enn bensinbiler ved sammenlignbar kjørelengde.
Verdt å merke seg
- MOT-kontrollen måler ikke batteritilstand, degradering eller ladehastighet – en batterivurdering må hentes separat.
- Dekkfeil er 1,8 ganger så vanlig på elbiler som på bensinbiler.
- Dataene er britiske og bygger på det britiske MOT-regelverket.
Batteriet er det store forbeholdet
Den britiske MOT-kontrollen tester ikke høyvolttbatteriets tilstand. Analysen sier dermed ingenting om gjenværende batterikapasitet ved høy kjørelengde – og det er en reell svakhet i datamaterialet. BVRLA understreker selv at studien måler lovpålagt trafikksikkerhet, ikke batterihelse, degradering, ladehastighet eller ikke-planlagte garantireparasjoner.
Separat forskning fra Aviloo, basert på over 500 000 batteritester, viser at mange utbredte elbilmodeller i median beholder over 90 prosent av opprinnelig batterikapasitet etter 150 000 kilometer. Det er et supplement til MOT-dataene, ikke en del av selve BVRLA-analysen.
BVRLAs konklusjon er likevel klar: 60 000-milesgrensen som lenge har fungert som en uformell verditerskel for brukte biler, gir ikke lenger mening når det er elbiler det er snakk om. Organisasjonen anbefaler i stedet å vektlegge faktisk teknisk tilstand – og særlig et dokumentert batterisertifikat. For kjøpere betyr det at et høyt kilometertall på en brukt elbil bør telle langt mindre enn det har gjort til nå, forutsatt at batteriets helsetilstand er verifisert.
