Ola Rosling, sønn av den legendariske statistikeren Hans Rosling og selv en anerkjent formidler av fakta om global utvikling, var lenge skeptisk til elbil. Etter å ha jobbet med en pilotstudie om misoppfatninger rundt elektriske biler endte han med å kjøpe en brukt Mini Cooper SE – og oppdaget at hverdagen fungerte bedre enn antakelsene hans tilsa.
Studien – og hvem som deltok
På Nordic EV Summit på Lillestrøm presenterte Rosling og sønnen Tim en pilotstudie laget sammen med Norsk elbilforening, basert på spørreundersøkelser i Norge, Sverige, Tyskland og Storbritannia. 816 personer deltok, rundt 200 i hvert land. Studien er en pilot og ikke endelig publisert, men funnene peker på noe som er relevant langt utover selve utvalget: mange vurderer elbil ut fra gamle antakelser og enkelthendelser, ikke oppdatert erfaring, ifølge Norsk elbilforening.
Myte 1: Elbiler brenner oftere
En av de tydeligste misforståelsene handler om brannrisiko. Ifølge data fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er risikoen for at en elbil begynner å brenne åtte ganger lavere enn for en fossilbil – en statistikk som kan sjekkes i DSBs brannstatistikk. Likevel svarer majoriteten av befolkningen feil. Mange tror risikoen er den samme, og en betydelig andel mener elbiler er farligere. Dette gjelder også i Norge, til tross for høy elbilandel.
– Vi påvirkes av enkelthendelser og medieoppslag om branner, sa Rosling. En bilbrann i en parkeringskjeller setter seg fast i hukommelsen og forvrenger risikobilderet – selv om statistikken peker entydig i motsatt retning.
Myte 2: Folk kjøper elbil for klimaets skyld
En utbredt misforståelse gjelder motivasjonen bak elbilkjøp. I Storbritannia tror mange at klima er hovedårsaken. Data fra undersøkelsen viser derimot at kun rundt 15 prosent av elbileiere oppgir miljøhensyn som viktigste grunn. Økonomi er den klart viktigste driveren. Det bekreftes av Global EV Alliances undersøkelse av over 23 000 elbilsjåfører fra 18 land, der lavere driftskostnader rangeres øverst – og der 92 prosent planla å velge nullutslippsbil igjen ved neste kjøp, mens bare 1 prosent oppga at de ville gå tilbake til bensin eller diesel. Rosling innrømmet at han selv tidligere undervurderte kostnadsfordelen ved elbil over tid.
Myte 3: Det finnes ikke nok mineraler
Studien avdekker også misoppfatninger knyttet til råvaretilgang. På spørsmål om det finnes nok mineraler til å elektrifisere bilparken, svarer mange at tilgangen er utilstrekkelig. Ifølge Rosling er riktig svar at kjente reserver er nok til mer enn tre ganger behovet.
Myte 4: Hurtiglading tar flere timer
Ladetid er et område der oppfatningene henger etter teknologien. Rosling fortalte at han selv trodde hurtiglading tok flere timer. I praksis lader mange moderne elbiler fra 10 til 80 prosent på rundt en halvtime under gode forhold – og de fleste elbileiere lader hjemme det meste av tiden og hurtiglader bare på lengre turer. Det gjør hverdagslogistikken langt enklere enn den fremstår for folk uten elbilerfaring. I Norge er kunnskapen om lading bedre enn i de andre landene i undersøkelsen.
Myte 5: Batteriet svekkes raskt – som på mobilen
Mange er ikke klar over at det er standard med åtte års batterigaranti på nye elbiler. Rosling peker på en bestemt årsak: folk overfører erfaringen fra mobiltelefoner, der batteriet svekkes raskt og synlig.
– Vi overfører erfaring fra én teknologi til en annen, og det gir feil konklusjoner, sa han. Elbilbatterier har aktiv styring, langt større kapasitet og avansert overvåking – de fungerer på en grunnleggende annen måte enn mobiltelefonbatterier. For et bruktmarked i kraftig vekst er det en viktig nyanse å forstå.
Myte 6: De fleste elbileiere angrer
Til slutt peker undersøkelsen på en utbredt misoppfatning om kundetilfredshet. I Storbritannia tror mange at minst en tredel av elbileierne vil gå tilbake til fossilbil. Ifølge dataene som ble presentert er det derimot svært få som faktisk planlegger det – noe som bekreftes av Global EV Alliances globale tall (1 prosent).
Intuisjon, ikke propaganda
Det viktigste poenget i Roslings presentasjon er ikke hvilke myter som eksisterer, men hvorfor de oppstår. Det handler ikke om bevisst feilinformasjon. Misoppfatningene oppstår intuitivt – gjennom overføring av erfaringer fra andre teknologier, gjennom dramatiske medieoppslag og gjennom at vi bruker enkelteksempler til å danne generelle regler.
– Når vi skal forklare elbil, må vi adressere intuisjonen folk har, ikke bare fakta, sa Rosling.
Hvorfor dette også gjelder Norge
I Norge kan man lett tenke at elbilmyter ikke lenger spiller noen stor rolle. Men overgangen gjelder ikke bare nye personbiler. Varebiler, bruktbiler, distriktsbrukere, borettslag uten enkel lading og husholdninger med strammere økonomi møter andre barrierer enn kjøpere av nye familie-SUV-er. Og myter påvirker politiske beslutninger: hvis mange tror at elbiler brenner oftere eller er upraktiske for folk flest, blir det enklere å svekke tiltak som faktisk fungerer.
Norge er dessuten en eksportør av erfaring. Andre land ser til det norske markedet for å forstå hva som skjer når elbilen blir vanlig. Da er det ikke nok å vise registreringstall – man må også kunne forklare hvorfor mange av fryktene rundt elbil ikke stemmer med erfaringene fra et modent marked. Det er det Roslings studie prøver å bidra til.
