Flere av verdens største elbilprodusenter slår tilbake mot påstander om at de skal ha blitt innkalt til møte med kinesiske reguleringsmyndigheter. Bakgrunnen er anklager om såkalt batterilåsing via programvareoppdateringer. Produsentene avviser ryktene som feilinformasjon spredt i sosiale medier, og varsler nå rettssaker.
BYD, Tesla, Nio, Xpeng, Zeekr, GAC Aion og Li Auto har alle den siste uken avvist påstander om at de har deltatt i møter med kinesiske regulatorer om batterirelaterte problemstillinger. Det sentrale spørsmålet er såkalt «batterilåsing» – en praksis der bilprodusenter gjennom programvareoppdateringer begrenser batteriets maksimale ladekapasitet og ytelse uten å informere eieren.
Hvordan ryktene oppsto
17. april rapporterte statskringkasteren CCTV at kinesiske myndigheter hadde startet en undersøkelse av OTA-oppdateringer («over-the-air») som potensielt begrenser batterikapasitet. Åtte bilprodusenter skal angivelig ha blitt innkalt, og tre saker skal være under formell granskning, ifølge rapporten. Myndighetene har imidlertid aldri offentliggjort en liste over hvilke selskaper det gjelder.
I ukene etter CCTV-rapporten dukket det opp flere lister i sosiale medier som hevdet å vise hvilke produsenter som var involvert. Flere av bilprodusentene peker nå på at disse listene er AI-genererte og uten grunnlag i virkeligheten.
Xpengs juridiske avdeling uttalte at enkelte sosiale mediekontoer hadde brukt AI-verktøy til å lage og spre påstander om at selskapet var blant de innkalte. «Vi har ikke mottatt noen slik innkalling,» skriver selskapet i en uttalelse, ifølge CarNewsChina.
BYD truer med rettslige skritt
BYD har reagert kraftigst. 9. mai uttalte selskapet at påstander om at de har blitt intervjuet eller satt under etterforskning er «rene rykter». Selskapet har samlet bevis og varsler rettslige skritt mot kontoer som sprer feilinformasjon.
Også Zeekr, GAC Aion og NIO har publisert lignende dementier. Tesla-representanter fortalte kinesiske medier at rapportene er unøyaktige, og at alle programvareoppdateringer gjennomgår testing og godkjenningsprosedyrer før de rulles ut til kundene.
Hva er batterilåsing?
Begrepet «batterilåsing» refererer til at produsenter via programvareoppdateringer begrenser hvor mye batteri som faktisk kan lades, eller reduserer maksimal utgangseffekt – uten at eieren er informert eller har gitt samtykke.
I praksis kan dette bety at en bil som opprinnelig hadde en rekkevidde på eksempelvis 450 kilometer plutselig bare klarer 350, eller at ladehastigheten blir vesentlig lavere. CCTV-rapporten viste til et konkret eksempel der en eier opplevde mer enn 30 prosent redusert rekkevidde og dobbelt så lang ladetid etter en oppdatering.
Enkelte produsenter har tidligere begrunnet slike tiltak med batterihelse og sikkerhet, men uten åpen kommunikasjon blir forbrukertilliten satt på prøve. Kinesiske myndigheter har derfor innført strengere regler for hvordan OTA-oppdateringer skal håndteres.
Nye regler på plass
Kinas industri- og informasjonsteknologidepartement og markedstilsynet har innført fire hovedforbud: Ingen stille programvareoppdateringer, ingen batterilåsing eller nedjustering av funksjoner uten samtykke, obligatorisk registrering av endringer i kjerneparametere, og forbud mot villedende markedsføring.
Det er uklart hvor mange produsenter som faktisk har blitt innkalt eller undersøkt, ettersom ingen offisiell liste er publisert. Det er likevel tydelig at myndighetene tar spørsmålet om gjennomsiktighet i programvareoppdateringer på alvor.
Norsk relevans
For norske elbileiere er saken et viktig påminnelse om viktigheten av åpenhet rundt programvareoppdateringer. Flere av de nevnte produsentene selger biler i Norge, men det er foreløpig ingen kjente saker om batterilåsing-granskninger fra europeiske myndigheter.
Samtidig viser saken hvor raskt feilinformasjon kan spre seg i sosiale medier – spesielt når AI-verktøy brukes til å lage tilsynelatende troverdige lister og dokumenter. Det understreker behovet for kildekritikk og å vente på offisielle bekreftelser før man trekker konklusjoner.
