Et nytt EU-krav trer i kraft 7. juli 2026: alle nye biler som registreres i EU, må ha et system som kontinuerlig overvåker førerens blikk og oppmerksomhetsnivå. Teknologien skal redde liv — men møter kritikk fra cybersikkerhetseksperter som stiller spørsmål ved hva som egentlig skjer med ansiktsdataene dine.
Hva er det nye kravet?
Kravet er en del av EUs General Safety Regulation, kjent som GSR 2, som stiller stadig strengere krav til sikkerhetssystemer i kjøretøy. Det pålegger bilprodusenter å montere et såkalt Driver Monitoring System — et kamerabasert system som analyserer førerens ansikt og registrerer om du følger med på veien, er trøtt eller er distrahert.
Systemet bruker typisk et infrarødt kamera montert i dashbordet eller ved rattstammen, og analyserer blikkretning, hodestilling og øyebevegelser i sanntid. Dersom du ser bort fra veien for lenge, eller tegn på tretthet oppstår, varsler bilen deg med lyd og visuelle signaler i instrumentpanelet. Tanken er å reaktivere oppmerksomheten din før situasjonen utvikler seg.
Kravet gjelder for alle kjøretøytyper — personbiler, varebiler, busser og lastebiler — og gjelder for alle nyregistreringer fra og med 7. juli. GSR 2-pakken inkluderer også andre sikkerhetstiltak som intelligent fartsassistanse (ISA), automatisk nødbremsing og datalagring, som allerede har vært pålagt i nye modeller siden 2022.
Kritikken: hvem eier bildene av ansiktet ditt?
Det er her det blir problematisk, ifølge svenske cybersikkerhetseksperter som har uttalt seg til Carup.se. Bekymringen dreier seg ikke om selve overvåkingen i sanntid — den skjer lokalt i bilen og er nødvendig for at systemet skal fungere. Problemet er hva som skjer med dataene videre.
Ansiktet ditt regnes som biometrisk informasjon, en særlig sensitiv datakategori under EUs personvernforordning GDPR. Men det er per nå ikke etablert klare, harmoniserte regler for hvordan bilprodusenter konkret skal håndtere, lagre eller slette ansiktsdata fra slike systemer i privatbiler. Det gir produsentene betydelig frihet til å definere egne praksiser.
Bilprodusentene samler inn stadig mer data fra kjøretøyene sine, og kritikerne påpeker at ansiktsdata over tid kan bli langt mer verdifulle enn bare et verktøy for tretthetsvarsling. Ekspertene mener tydelige retningslinjer burde ha vært på plass før kravet trådte i kraft.
Hva betyr dette for deg som kjøper ny bil i Norge?
Norge følger EUs kjøretøyregelverk gjennom EØS-avtalen, og GSR 2-kravene gjelder dermed også her. Kjøper du en ny bil fra og med 7. juli 2026, vil den som hovedregel ha et slikt overvåkingssystem innebygd — enten du vet om det eller ikke.
I hverdagen merker de fleste systemet som et diskret pip eller et ikon i dashbordet hvis de ser på mobilen for lenge. For de aller fleste er det uproblematisk. Men det er verdt å stille konkrete spørsmål i kjøpsprosessen: Hva sier produsentens personvernerklæring om kameradataene? Lagres noe eksternt? Kan du reservere deg mot datadeling? Svarene varierer mellom merker og modeller, og er ikke alltid lette å finne.
Kravet bidrar utvilsomt til økt trafikksikkerhet — distraksjoner og tretthet er medvirkende faktorer i svært mange ulykker. Men som norsk bilkjøper er personvern noe du aktivt bør sjekke opp, siden det foreløpig ikke finnes en felles europeisk standard for akkurat dette. Det er produsenten som setter premissene — inntil videre.
