Den kraftige veksten i europeisk elbilsalg har endret det politiske klimaet rundt EUs planlagte forbud mot nye bensin- og dieselbiler fra 2035. Det sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra i forbindelse med et ministermøte i Luxembourg denne uken – og budskapet er tydelig: markedsutviklingen gjør det stadig vanskeligere å argumentere for en oppmykning av reglene.
Markedet snakker for seg selv
I en periode har det vært betydelig politisk press fra flere EU-land for å myke opp eller utsette 2035-forbudet. Men ifølge Hoekstra har den raske fremveksten av elbiler gjort dette argumentet svakere. Når forbrukere og bilprodusenter faktisk kjøper og selger elbiler i stadig større omfang, er det vanskeligere å hevde at overgangen ikke lar seg gjennomføre – eller at infrastrukturen ikke holder følge.
Hoekstra peker på at den raske utviklingen har endret premissene for den politiske diskusjonen. Elbilen er ikke lenger et nisjeprodukt; den tar stadig større andeler i store markeder som Tyskland, Nederland og Frankrike. Det gir forbudet politisk ryggdekning det ikke hadde for bare ett år siden.
Hva skjer med regelverket?
EU er midt i en revisjonsprosess av 2035-reglene, og spørsmålet om eventuelle unntak er ikke endelig avgjort. Men Kommisjonens signaler tyder nå på at en oppmykning av kjerneregelen er politisk vanskeligere å forsvare enn tidligere. Markedsutviklingen gir de som vil beholde forbudet et konkret argument: elbilsalget viser at overgangen er i gang, og at den fungerer.
Dersom EU holder fast ved forbudet – og markedsutviklingen fortsetter å gi det politisk støtte – vil europeiske bilprodusenter i praksis prioritere elbilplattformer fullt ut frem mot 2030. Det betyr sannsynligvis et stadig smalere utvalg av nye bensin- og dieselbiler lenge før selve forbudet trer i kraft i 2035.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
For norske forbrukere er ikke 2035-forbudet direkte bindende, siden Norge ikke er EU-medlem. Men gjennom EØS-avtalen og det faktum at norsk bilimport i all hovedsak kommer fra europeiske produsenter, vil EUs regelverk i praksis forme hvilke biler som er tilgjengelige her hjemme etter 2035 – uavhengig av norske særregler. Norge har dessuten egne mål om at alle nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025, noe som allerede trekker i samme retning.
Konsekvensen er konkret: jo sterkere EU står bak forbudet, jo raskere vil utvalget av nye fossilbiler forsvinne fra norske bilforhandlere. Samtidig vil bredden og attraktiviteten i elbilutvalget øke – drevet frem av produsenter som nå ikke lenger kan utsette elektrifiseringen.
