Det finnes bilprosjekter som starter med et marked og et budsjett. Og så finnes det Sono Motors. Da den tyske oppstarten dukket opp på radaren rundt 2016, var det med en visjon som var både enkel og radikal: Bygg en elbil som lader seg selv – ved hjelp av sola. Ikke bare en elbil, men en ideologi på fire hjul.
For mange elbilentusiaster fremsto Sono som noe helt nytt. Ikke bare i teknologien, men i måten selskapet kommuniserte med omverdenen. Åpen utvikling, gjennomsiktige kostnader, crowdfunding i stedet for venturekapital. Folk fikk være med på reisen. Og drømmen het Sion – den første (og eneste) modellen fra Sono Motors.
Drømmen om en solbil
Historien om Sono Motors starter ikke i et laboratorium eller på et konsernkontor. Den starter i et kollektiv i München, der tre unge gründere – Laurin Hahn, Jona Christians og Navina Pernsteiner – bestemte seg for å utfordre bilindustrien på egne premisser. Ikke bare bygge en elbil, men tenke mobilitet som et helhetlig system: fornybar, delt og sirkulær.
Deres første visjon ble konkretisert i 2017, da prototypen Sion ble vist frem: en kompakt, elektrisk flerbruksbil dekket med solcellepaneler. Panelet – 248 integrerte solceller i karosseriet – skulle gi inntil 35 km ekstra rekkevidde per dag under ideelle forhold. Kombinert med batteri på 54 kWh, CCS-lading, appbasert bildeling og komponenter fra eksisterende plattformer (bl.a. BMW i3), var tanken å gjøre elbil både enklere og mer selvforsynt.
Men det som virkelig skilte Sono Motors ut, var måten de finansierte prosjektet på. I stedet for å hente kapital fra investorer, gikk de til folket. Gjennom flere runder med crowdfunding samlet selskapet inn over 100 millioner euro, og bygget opp en brukerbase på titusener av forhåndsbestillinger – inkludert flere hundre fra Norge. Dette var ikke bare et produkt, men en bevegelse.
Veien videre ble imidlertid humpete. Produksjonsstart ble utsatt flere ganger, delvis grunnet pandemi og leverandørproblemer. Samarbeidet med Valmet i Finland (tidligere produsent for bl.a. Fisker og Porsche) skulle sikre stabil produksjon, men viste seg krevende å skalere. I tillegg kom kostnadsspreng og usikkerhet rundt komponentleveranser.
I februar 2023 måtte Sono Motors ta den tunge beslutningen: produksjonsprosjektet Sion ble kansellert. Til tross for over 45 000 reservasjoner og massiv støtte, strakk ikke økonomien til. I stedet valgte selskapet å satse på kjernekompetansen – solcelleteknologi for transportsektoren.
Siden da har Sono snudd seg mot B2B-markedet og utviklet såkalte Solar Bus Kits – ettermonterbare solcelleløsninger for eksisterende kjøretøy, særlig busser og nyttekjøretøy. Ideen om selvladende biler lever videre, men i en annen form – og for en annen målgruppe.
Grunnleggerne, særlig Laurin Hahn, har vært åpne om avgjørelsen. I et intervju med Handelsblatt sa han: «Vi mislyktes ikke fordi produktet ikke fungerte – men fordi industrien ikke var klar for å endres.» Det har skapt respekt, selv blant kritikere. For få elbilprosjekter tør å være så transparente – også når det går galt.
Populære Sono modeller
Et lysglimt i det norske markedet
Selv om Sion aldri rullet på norske veier i serieproduksjon, rakk den å gjøre inntrykk. I en tid der elbiler ble stadig mer like hverandre – SUV-formet, skjermbasert og programmert for effektivitet – kom Sono med et løfte om noe annerledes. Og det traff en nerve i Norge.
Allerede i 2018 begynte Sono Motors å vekke interesse blant norske elbilentusiaster. På Elbilforum.no ble tråden «Sono Sion – solceller og deleøkonomi» raskt aktiv. Flere brukere bestilte bilen, til tross for at den ennå ikke fantes i fysisk form. «Dette er en bil jeg har ventet på – lav pris, enkel løsning, og jeg slipper å stå i kø ved hurtigladeren!», skrev en bruker fra Kristiansand. Mange trakk også paralleller til Think og Buddy – norske småbiler med store ambisjoner, og sympatiserte med den idealistiske grunntanken bak Sono.
Mediedekningen fulgte snart etter. Tek.no, Elbil24, og til og med NRK skrev om «solbilen fra Tyskland» som utfordret det etablerte. Intervjuer med gründerne ble delt flittig i sosiale medier, og flere titalls norske kunder la inn depositum – til tross for at bilen ennå ikke var typegodkjent i EU.
Men det var ikke bare bilinteresserte som fulgte med. Også innen kollektivtransport og energi begynte man å stille spørsmål: Hva om busser, varebiler eller kommunale kjøretøy kunne produsere sin egen strøm? I byer som Kristiansand og Bergen, hvor soltimer og kommunale ambisjoner om grønn mobilitet går hånd i hånd, var det interesse for konseptet. En kilde i Agder Kollektivtrafikk sa i en uoffisiell kommentar: «Vi følger utviklingen. Ikke nødvendigvis fordi vi tror på bilen som sådan, men fordi solceller på transportmidler er en logisk vei videre.»
Det hele kulminerte i 2022 da en testmodell av Sion ble vist frem i Oslo under et lukket arrangement med reservasjonsholdere og presse. Reaksjonene var blandede, men engasjerte. Mange bemerket den enkle og ærlige utformingen – bilen var ikke flashy, men praktisk. «Interiøret er spartansk, men jeg liker det. Dette er en bil for hverdagen, ikke Instagram,» sa en deltaker fra Bærum til Elbil24.
Så kom beskjeden i februar 2023: Sion-prosjektet stoppes. I Norge ble reaksjonene preget av skuffelse, men ikke overraskelse. I tråder på Facebook-gruppen «Elbilprat» kunne man lese kommentarer som:
«Hjerteskjærende, men forståelig. Kanskje dette blir starten på noe større i det lange løp.»
eller
«Jeg heier fortsatt på dem. Solenergi på kjøretøy gir mening – vi må bare komme dit først.»
Regionmessig var interessen klart størst på Sør- og Østlandet. I Nord-Norge, hvor vintersolen glimrer med sitt fravær store deler av året, ble nytteverdien av integrerte solceller naturlig nok diskutert. Samtidig pekte noen på at kaldt klima gjør batteriene mer avhengige av tilleggsenergi – noe solcellepanel kunne ha bidratt til, i alle fall på marginalnivå. «En ekstra kilometer her og der kan faktisk bety mye i distriktene,» skrev en bruker fra Alta.
Per i dag finnes det ingen offisielle forhandlere eller partnere i Norge, men Sono har bekreftet at Solar Bus Kit vil kunne eksporteres og tilpasses norske forhold, dersom aktører i kollektiv- eller kommunal sektor viser interesse. Det er allerede varslet en mulig pilot med nordiske transportselskaper, og Norge pekes ut som et av testmarkedene med høyest potensial.