Ford er i ferd med å skrive om sin elbilhistorie. Etter noen år med dyre modeller, svak lønnsomhet og en amerikansk kundemasse som ikke sto i kø for elbiler til rundt 70 000 dollar, har konsernet nå satt alle krefter inn på en ny strategi: små og mellomstore elbiler på en helt ny, billigere «Universal EV Platform», med startpris rundt 30 000 dollar. Nå bekrefter toppsjef Jim Farley at prototypene er i bygging – og at hele prosjektet er et høyrisikoløp for å kunne konkurrere mot kinesiske lavprisaktører.
Skunkworks-teamet som skulle redde Fords elbilsatsing
Ifølge Ford har et eget «skunkworks»-team jobbet i flere år i kulissene med å utvikle en ny, kostnadseffektiv plattform for elbiler. Målet er å gjøre elbilene så mye billigere å produsere at de kan selges til rundt 30 000 dollar – uten at bilene oppleves som sparemodeller. Plattformen, som internt kalles Universal EV Platform, ble vist fram offentlig høsten 2025, sammen med planene for en ny, helelektrisk pickup som første modell i 2027. Ford omtaler selv satsingen i en egen gjennomgang på sin plattform From The Road (Ford / From The Road).
I et intervju med elbilnettstedet InsideEVs beskriver Farley arbeidet som et slags moderne romprogram, der kompleksiteten kan måle seg med å utvikle en Formel 1-motor – bare at innsatsen denne gangen handler om å få ned prisen på elbiler for vanlige folk (InsideEVs). Alle hovedkomponenter er nå spesifisert og konstruert, og Ford er i gang med å bygge om fabrikken der den nye pickupen skal produseres.
Farley forteller at produksjonen av Escape er stoppet, megastøpemaskinene er i drift, og at Ford nå bygger de første prototypene med en ny, sonebasert elektrisk arkitektur der bilene styres av egenutviklet programvare. For Ford er dette ikke bare en ny bil, men en ny måte å bygge biler på – med færre deler, kortere monteringstid og mer programvaredefinert funksjonalitet fra første dag.
Megastøp, modulbygging og mindre batterier
Kjernen i Universal EV Platform er kostnadsreduksjon. Ifølge Ford reduserer den nye arkitekturen antall komponenter med om lag 20 prosent, og selve byggingen kan gå opptil 40 prosent raskere enn i dag. Karosseriet skal i stor grad bygges med såkalte megacastings – store støpte aluminiumsdeler som erstatter mange små komponenter. Bilene deles inn i tre hovedmoduler som settes sammen «som Lego», med batteripakken som integrert gulv for å gi lavt tyngdepunkt, mer stille kupé og bedre plassutnyttelse.
På batterisiden går Ford over til LFP-kjemi uten kobolt og nikkel, den samme batteritypen som blant annet BYD har popularisert. Det gir lavere materialkostnader, enklere forsyningskjede og mer stabile priser. Ifølge en analyse omtalt av teknologinettstedet The Verge vil de første bilene på plattformen bruke batteripakker på omtrent 51 kWh – rundt 15 prosent mindre enn den minste pakken i BYD Atto 3, og betydelig mindre enn mange av dagens langtrekkende elbiler (The Verge).
Mindre batteri betyr kortere rekkevidde. Ford anslår selv at enkelte varianter vil få rundt 80 kilometer kortere rekkevidde enn tilsvarende fossilbiler på langtur. Til gjengjeld blir bilene lettere, billigere og mer energieffektive i hverdagskjøring – og Ford satser på at aerodynamikk og effektiv drivlinje skal hente tilbake noe av det tapte. For mange kunder, spesielt i byområder og i markeder med godt utbygget hurtiglading, mener Ford at dette byttet vil være verdt det.
Fra F-150 Lightning til «kamp for livet»
Bak denne omleggingen ligger også en erkjennelse av at den første bølgen av Fords elbiler traff markedet dårlig. Farley har selv innrømmet at selskapet «feilvurderte» det amerikanske markedet da de satset på dyre el-pickuper som F-150 Lightning med prislapp opp mot 70 000 dollar. Resultatet ble svak etterspørsel, prisavslag og milliardtap. Store deler av Lightning-satsingen er nå tonet kraftig ned til fordel for en ny generasjon, langt billigere modeller.
Samtidig har konkurransen fra kinesiske merker som BYD og MG hardnet kraftig til, både på pris og teknologi. I et intervju sitert av flere medier beskrev Farley situasjonen som en «kamp for livet» for tradisjonelle bilprodusenter. Kinesiske aktører leverer allerede kompakte elbiler til svært lave priser, ofte med LFP-batterier, effektiv produksjon og aggressiv skalering. Skal Ford ha en sjanse i dette landskapet, må de få ned kostnadene dramatisk – uten å ofre kvalitet og merkevare.
Europeisk lavpris-samarbeid med Renault
For Europa planlegger Ford et parallelt løp. I desember i fjor ble det kjent at Ford går sammen med Renault for å utvikle og produsere rimelige elbiler og varebiler på fransk jord. Ifølge Reuters skal de første små elbilene bygges på Renaults Ampere-plattform ved en fabrikk i Nord-Frankrike, med planlagt lansering rundt 2028 (Reuters). Bilene blir mindre enn Fords amerikanske modeller, og skal fylle hullet i Fords europeiske elbillinje.
Samarbeidet med Renault kommer på toppen av eksisterende partnerskap med Volkswagen i Europa, og viser hvor alvorlig Ford tar konkurransen i prissjiktet under dagens Mustang Mach-E. Mens Universal EV Platform skal bære en familie av små og mellomstore elbiler i Nord-Amerika, skal Renault-samarbeidet gi Ford mulighet til å tilby enklere og billigere elbiler til europeiske kunder uten å bygge alt fra bunnen av selv.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
For norske bilkjøpere er det flere interessante tråder å følge. Den første bilen på Universal EV Platform blir en mellomstor pickup med amerikansk fokus, og det er usikkert om akkurat denne modellen kommer hit. Men plattformen er laget for å kunne kle på flere karosserityper, blant annet kompakte crossovere og eventuelle dedikerte bildelings- og robotaxi-modeller – segmenter som i høyeste grad er relevante i norske byer.
Samtidig peker flere analyser på at batteriprisene fortsetter å falle. En fersk rapport gjengitt i bransjepressen viser at gjennomsnittsprisen per kWh nå er nede på rundt 100 dollar, etter å ha ligget på over 1 000 dollar for femten år siden. Overkapasitet i batterifabrikker og overgang til billigere kjemier som LFP bidrar til at prisene forventes å falle videre de neste årene. I kombinasjon med enklere bilarkitekturer – færre deler, megastøp og kortere monteringstid – kan dette åpne døren for reelt rimelige elbiler i Norge igjen, etter flere år med stadig høyere nybilpriser.
Ford har samtidig markert seg som en av produsentene som vil satse tungt på hybrider parallelt med elbilene. For norske kjøpere kan det bety et mer fragmentert tilbud de neste årene: ladbare hybrider, rimeligere elbiler med moderate batterier og et fortsatt sterkt bruktmarked. Hvor attraktive Fords nye elbiler blir her hjemme, vil avhenge av om de tør å prise dem aggressivt også i Europa – og om de faktisk leverer de lovede kostnadskuttene i produksjon.
Jakten på et nytt «Model T-øyeblikk»
Internt liker Ford å trekke historiske paralleller. Doug Field, som har ansvar for elbiler, digital utvikling og design, har omtalt Universal EV Platform som inspirert av Model T – bilen som en gang gjorde bilhold tilgjengelig for massene. Teamet bak plattformen skal ha fått uvanlig frie tøyler til å utfordre gamle løsninger og bygge en mer «universell» bilarkitektur som kan skaleres på tvers av segmenter og markeder.
Samtidig advarer Farley om at utfallet langt fra er garantert. Plattformen er dyr å utvikle, teknologien er ny, og kundene er mer krevende enn noen gang. Skal dette bli Fords nye Model T-øyeblikk og ikke bare enda et fotnoteprosjekt, må selskapet levere på tre fronter samtidig: pris, kvalitet og opplevelse. For elbilmarkedet som helhet – og for norske bilkjøpere – er det likevel gode nyheter at en av verdens største bilprodusenter nå satser tungt på å gjøre elbiler billigere, ikke bare større og dyrere.
De neste årene vil vise om Universal EV Platform blir en ny standard for rimelige elbiler, eller om kinesiske og europeiske konkurrenter løper fra Ford før de får rullet ut hele modellfamilien. Men én ting er sikkert: kampen om den billige elbilen har for alvor startet, og det vil prege alt fra fabrikkinvesteringer til modellutvalg i norske showrooms mot slutten av tiåret.
