Elbiler forbindes ofte med komfort, stillhet og myk kraftlevering. Likevel rapporterer stadig flere at de blir mer bilsyke i elbil enn i tradisjonelle bensin- og dieselbiler. Fenomenet er så tydelig at forskere i flere land nå undersøker det systematisk – og svaret handler ikke om «dårlige nerver», men om hvordan hjernen vår tolker bevegelse.
I Sverige og Danmark har leger og forskere registrert økt åksyke hos passasjerer i elektriske biler, blant annet hos politi og ambulansepersonell som kjører mye elbil i jobben. Svenske Allt om Elbil har omtalt flere av disse studiene, der nøkkelen ofte er den samme: elbilen skaper et nytt bevegelsesmønster som hjernen vår ennå ikke er vant til.
Hva er egentlig åksyke?
Åksyke oppstår når hjernen får motstridende signaler om hvordan kroppen beveger seg. Balansesystemet i innerøret, øyene og følelsen i muskler og ledd skal egentlig være enige. Når øynene «sier» at du sitter stille – for eksempel fordi du stirrer ned i en mobil – mens øret og kroppen merker at bilen akselererer, bremser eller svaier, oppstår en sensorisk misforståelse. Det kan gi kvalme, svette, blekhet, hodepine og svimmelhet.
Dette er ikke særskilt for elbiler. Men elbilens måte å bevege seg på gjør at slike konflikter oftere oppstår – særlig for passasjerer i baksetet, som ikke ser veien like godt og ikke kan forutse bevegelsene like presist som føreren.
Hvorfor elbiler kan trigge mer åksyke
Forskningen peker på flere typiske egenskaper ved elbiler som kan bidra til økt ubehag hos følsomme passasjerer:
1. Stillhet og mangel på motorlyd.
I en fossilbil varsler motorlyden ofte at bilen snart skal akselerere: turtallet stiger, vibrasjonene endrer seg,
girskift merkes. I en elbil kommer skyvet ofte umiddelbart, uten forvarsel i form av lyd. Hjernen rekker ikke å
«forberede seg», og balanseorganet i øret blir plutselig eneste kilde til informasjon om at noe skjer.
2. Kraftig og veldig jevn akselerasjon.
Elbiler leverer fullt moment fra stillestående. Selv ganske normale familiebiler kan akselerere mye raskere enn
det mange er vant til. Samtidig er kraften ofte jevn og lineær, uten små rykk som hjernen kjenner igjen fra
girskift. For passasjerer kan dette oppleves som at kroppen «skyves» bakover uten at øynene gir like tydelige
signaler – spesielt hvis man ser ned i skjerm eller prater med sidemannen.
3. Regenerativ bremsing og lavfrekvente bevegelser.
Når elbilen bremser regenerativt, er nedbremsingen ofte lang og myk i stedet for korte, tydelige trykk på
bremsepedalen. Flere studier har vist at nettopp lavfrekvente, jevne akselerasjoner og retardasjoner –
slik elbiler ofte leverer – øker risikoen for åksyke. Kroppen merker at farten endrer seg, men det skjer så
«mykt» at øynene ikke alltid registrerer det like tydelig.
4. Vekt, fjæring og vibrasjoner.
Elbiler er tunge på grunn av batteriet, og har ofte stivere fjæring for å holde kontroll på massen. Det kan gi
en annen type bevegelser og vibrasjoner i karosseri og seter enn i en tilsvarende fossilbil. En studie har
blant annet funnet sammenheng mellom vibrasjoner i setet i elbiler og økt grad av kvalme hos passasjerer.
5. Baksetet og skjermbruk.
Flere undersøkelser viser at de som sitter bak, og samtidig bruker mobil eller nettbrett, er mest utsatt.
Baksetepassasjerer ser mindre av veien, har dårligere oversikt over svinger og bremsing – og kombinasjonen av
«frakoblet» syn, aktiv skjermbruk og elbilens spesielle bevegelse er nærmest en perfekt oppskrift på åksyke.
Hva sier forskningen?
I Danmark har leger og forskere rapportert om økt åksyke hos blant annet politi og ambulansesjåfører som kjører elbil i tjenesten. Øre-nese-hals-spesialister peker på at det er balanseorganet i innerøret som får større belastning når lyd- og vibrasjonssignalene blir svakere, men bevegelsen i bilen består.
Internasjonalt er det publisert flere studier de siste årene som peker i samme retning: elbiler skaper et «nytt bevegelsesmiljø», der kombinasjonen av stillhet, regenerativ bremsing og kraftig, jevn akselerasjon gir flere situasjoner med sensorisk konflikt. I en oversiktsstudie fant forskere at elbiler ikke nødvendigvis gir åksyke oftere enn fossilbiler – men når det først skjer, rapporterer mange at symptomene oppleves sterkere enn de er vant til.
Samtidig er bildet ikke entydig: en del testpersoner opplever elbil som mer behagelig enn tradisjonelle biler, nettopp fordi støyen og vibrasjonene er lavere. Forskerne er derfor tydelige på at individuell følsomhet, sittestilling, om man ser ut eller ned i en skjerm – og hvordan bilen faktisk kjøres – har minst like mye å si som selve drivlinjen.
Hvem er mest utsatt?
Forskningen peker på noen grupper som oftere rapporterer plager:
– Barn og unge, særlig i baksetet
– Personer som allerede vet at de lett blir sjø- eller bilsyke
– Passasjerer som bruker mobil eller nettbrett under kjøring
– De som er nye i elbil og ikke har «lært» bevegelsesmønsteret ennå
Føreren selv er som regel mindre utsatt – nettopp fordi hen kan forutse bevegelsene og ser veien langt frem. Hjernen vet at det straks kommer en sving eller en brems, og kroppen får tid til å forberede seg.
Hva kan føreren gjøre for å hjelpe?
For deg som kjører elbil, finnes det flere enkle grep som kan gjøre stor forskjell for en følsom passasjer:
– Kjør mykt, men ikke «gummibånd-aktig». Unngå små, konstante fartsendringer.
– Reduser regenerativ bremsing ett hakk i by- og køkjøring hvis passasjerer sliter – det gir mer kjent
bremsefølelse.
– Bruk «Comfort» i stedet for «Sport» på tur med følsomme passasjerer.
– Gi klar beskjed før kraftig akselerasjon eller forbikjøring, slik at passasjeren kan se opp og forberede seg.
– Ta korte pauser oftere enn du selv trenger – spesielt hvis noen i bilen begynner å føle ubehag.
Tips til passasjerer som lett blir bilsyke
Hvis du vet at du blir lett kvalm i elbil, kan du prøve dette:
– Sett deg foran dersom det er mulig – der ser du mest av veien.
– Se ut gjennom frontruten og fiksér blikket et godt stykke frem på veien.
– Unngå å lese eller scrolle på mobil. Om du må bruke telefon, gjør det i korte glimt.
– Åpne vinduet litt eller bruk kjølig luft rett mot ansiktet.
– Spis lett og unngå tung mat rett før bilturen.
– Hvis du er svært plaget, kan reseptfrie midler mot reisesyke være et alternativ – i samråd med lege eller
apotek.
Hva gjør bilprodusentene?
Bilindustrien har for lengst fått med seg problemstillingen. Flere produsenter tester nå funksjoner som skal redusere åksyke, spesielt med tanke på fremtidens selvkjørende biler, der flere vil sitte og jobbe eller se på skjerm mens bilen kjører selv.
Blant tiltakene som vurderes er:
– Finjustering av regenerativ bremsing og gassrespons for å unngå ubehagelige lavfrekvente bevegelser.
– Egne «anti-åksyke-profiler» for fjæring og demping.
– Diskrete visuelle eller lydmessige signaler i kupéen som varsler kommende sving eller brems.
– Smarte seter og interiørlys som gir hjernen tydeligere informasjon om hvordan bilen beveger seg.
En del av forskningen på området er publisert i vitenskapelige tidsskrifter, blant annet studier av hvordan regenerativ bremsing og fravær av motorlyd påvirker balansefølelsen. Et eksempel er arbeidet til forskere ved Hong Kong University of Science and Technology, som undersøker hvordan lydsignaler og justert bremsestrategi kan dempe åksyke hos passasjerer i elbil. Mer om dette finner du i deres fagartikkel om regenerativ bremsing og åksyke.
Elbilen er ikke «synderen» – men en ny type bevegelsesmiljø
Det er lett å skylde på elbilen når kvalmen kommer snikende i baksetet. Men forskerne understreker at det egentlig handler om et nytt bevegelsesmiljø som kroppen vår ennå ikke er helt vant til. For noen går tilvenningen raskt, for andre tar det lenger tid – og noen vil alltid være mer følsomme enn andre.
Den gode nyheten er at du som fører kan gjøre mye for å hjelpe – og at teknologien er i rask utvikling. Når bilprodusentene samtidig begynner å ta åksyke på alvor i utforming av programvare, fjæring og kupéløsninger, kan elbilen på sikt bli mer behagelig for alle – også for dem som i dag blir grønne i ansiktet etter få kilometer.